Dørstokkmila – eller mila fram til dørstokken

Jeg er fryktelig glad og fornøyd med meg selv i dag. Har endelig kommet i gang igjen etter ferien med fysiske utskeielser. …les turer og trim.

Det føles deilig selv om det gjør vondt både her og der. Ankler, knær og hofte får bare være – den deilige følelsen sitter i hodet, eller enda mer presist, i ansiktet. Jeg går rundt og smiler. 🙂

Kjenner at dørstokkmila endelig er forsert, og at motivasjonen jeg hadde for 2 måneder siden før sommerferien startet endelig er tilbake. En ting var å forsere dørstokkmila, noe annet var å gå den lange veien med meg selv fram til dørstokken. Trengte om lag 4 uker på den veien. En fryktelig lang vei når en vet at ei dørstokkmil er avstanden det kan føles å gå før en er ute av huset, altså over dørstokken, når motivasjon mangler.

Nå får jeg bare kose meg så lenge jeg kan, og glede meg for hver dag jeg faktisk tar joggeskoene på meg. Jeg starter allerede i morgen tidlig sammen med flotte kollegaer  klokka 06.45. Deilig å ha trent før jobben begynner. 🙂

Det er alltid kjekt å trene sammen med andre, men det går greit å trene for seg selv også. Da får en sjangs til å reflektere og tenke litt. Eller bare nyte det å ikke tenke noe i det hele tatt. Bare bruke sansene la naturen synke inn. Jeg skal ærlig talt innrømme at om sommerhalvåret er jeg slett ikke flink til å nyte naturen og kjenne på alle sanseinntrykkene. Jeg er dønn fokusert på hvor jeg setter føttene i redsel for å treffe på en orm.

Derfor liker jeg aller best å gå på godt synlige stier. Ser jeg en orm og er så uheldig å gå ved siden av noen, er det i fare for å skremme livet av sidemannen.

Slik er det med den saken.

Grunnen til at jeg kom på å nevne dette er nok at jeg nå sitter og nyter en deilig selvkomponert middag med blant annet glassnudler. Er alene og da er det bare å boltre seg i vei.

Middagen er egenkomponert tomatsalsa på glassnudler , hurtigstekt hjertesalat og sesamstekte kamskjell. DELICIUS. Kan ikke annet enn å dele bildet av middagstallerken. Kan absolutt anbefales, og hvis noen vil ha en litt mer spesifikk oppskrift ingredienser er det bare å spør. Jeg deler gjerne.

Bilde

Det var så godt at jeg til og med har unnt meg ett glass med rødt. Det hører liksom til når maten smaker så godt. Og stetteglass – selvsagt.

Nå må jeg ut i sola og nyte sommerkvelden. Det er helt fantastisk at vi har sommer når det er sommer.

Jippi. 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert, Matgleder og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Dørstokkmila – eller mila fram til dørstokken

  1. Bente Nærland Reve sier:

    Flott innlegg 🙂 Ja det er ikke alltid like lett å komme i gang, men herligt når en kommer seg ut.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s