Vin er vin?

Vin er forventning.
Vin er vitenskap.
Vin er  kunst.
Vin er glede.
Vin er smak.
Vin er godt.
Vin er vin?

Bilde

Jeg var så heldig å bli invitert til vinsmaking her om dagen (eller rettere sagt kveld) hvor temaet var Italienske viner. Det var min kjære som hadde invitert meg med, og så hadde han helt glemt at han og poden skulle til Bergen for å treffe amerikansk slekt.

Gode råd var ikke dyre, jeg inviterte selvsagt med ei god og vinglad venninne – slik ble det med den saken.

Vi fikk smake mye god vin, både av det røde slaget og et par hvite viner.  Jeg skal ikke si så veldig mye mer om vinene annet enn at det er mye godt fra  Italia også. Jeg har jo en preferanse mot vinene fra et land litt lengre nord enn Italia. 

Bilde

Vinsmaking er utrolig morsomt og for oss lærvillige er det mye å lære. Jeg blir helt overveldet av de kunnskaper og evner gode vinkjennere har. Og ikke minst alle ord og uttrykk som gir seg til kjenne gjennom en slik seanse.

Dégorgement,  Phylloxera, Terroir,  Appellasjon,  Barrique, Botte, Bouquet, eikesmak, aroma, …

Ja you name it. Fantasien setter ingen grenser. Vin blir ofte beskrevet med adjektiver som kan synes irrelevante, innholdsløse – eller rett og slett tåpelige. Hva betyr egentlig ”fet”, ”rund”, ”fyldig” osv når ordene brukes om vin?

Jeg har ingen gode svar annet enn at det er ord og uttrykk som faktisk betyr noe.

De viktigste elementene for bedømming av vin er farge, utseende lukt og smak.
Temperaturen er også viktig. Hvitvin skal være 10-12 grader, rosé –vin på 13-15 grader og rødvin på 15-18 grader. Hetviner (portvin, sherry og madeira) passer best på 16-20 grader.

For full nytelse av vinen har glassets utforming stor betydning. Ikke bare glasset, men også hvordan det er rengjort. Såperester er en forferdelig uting.  Skyll glasset mange ganger i kokende varmt vann og la det lufttørke. Glasset bør være «tulipanformet» altså innsnevret mot toppen.
Bruk klare glass da farget glass vil ødelegge fargeinntrykket.
Selv liker jeg aller best tynne glass med høy stett.

Bruk en hvit overflate som bakgrunn. 
Start med vinens overflate. Den skal være blank og klar uten partikler som flyter rundt på overflaten. Er overflaten matt tyder det på feil på vinen. Det skal heller ikke være luftbobler i vinen (unntatt i musserende vin selvsagt).
Fargen på vinen gir en indikasjon på vinens alder. En rødvin går ofte fra purpur til rødt, til mursteinsrød via mahogny og blir til slutt litt gulaktig. Blir en rødvin gulaktig er vinen som oftest ødelagt. Brunfarge kan komme av at flasken er utsatt for varme (30 dager) eller at den er oksidert.

For å finne vinens bouquet må vi lukte på vinen når den er helt direkte i glasset uten å vinge på glasset. Etter et førsteinntrykk settes glasset på bordet. Hold i stetten og roter vinen rundt i glasset mens stetten hviler på bordplaten. Nå er det tid for å lukte på vinen. Det er viktig å ikke lukte for lenge for da vil smaksløkene ”bedøves” av alkoholen. Vent litt og lukt igjen. Da har vinen fått mulighet til å reagere med luft. I vinens verden er det ulike luktkategorier slik at vi kan ha et sammenligningsgrunnlag.  De viktigst kategoriene er:
Blomster (rose, fiol o.s.v.),
Bær/frukt (solbær, kirsebær, banan, stikkelsbær o.s.v.),
Vegetabilsk (Furunål, sopp, dill o.s.v.),
Animalsk (lær, ull, stall, moskus o.s.v.),
Krydder (Kanel, pepper), Tørket frukt (rosiner og nøtter)
og Diverse. Her finner du mye f.eks. eik, tobakk, kaffe, karamell, tjære. Luktintensiteten varierer i likhet med fargeintensiteten. En tommelfingerregel er at unge viner lukter blomster og frukt, mens man i eldre viner assosierer smaken med tørket frukt eller animalsk.
Når du smaker vin prøver du å finne «kjente» lukter i den, jo flere du finner fram til, jo mer kompleks er vinen.

Nå er det tid for å smake på vinen. Smaksløkene er plassert på ulike punkter av tunga. Det er derfor viktig å ”rulle” vinen rundt i munnen når vi smaker, slik at vinene fordeles og for å få et helhetsinntrykk. Søtt smakes på tungespissen, Salt smakes på forsiden, Syre smakes på sidene og Bittert smakes bak på tunga. Selve smakingen går ut på å finne vinens tørrhet/søthet, syrligheten, fylde, garversyre, alkohol og balansen av alt dette. Ettersmaken sier en del om vinens kvalitet. En perfekt vin skal gi mye ettersmak.

Og så kommer det aller viktigste. Vinen skal nytes og jeg har lært at vin ikke bare er vin. Det er en gudegave gitt oss for nytelsen.

 

 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Matgleder og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s