Franske tanker 1. nyttårsdag

Dette er vel først og fremst dagen for avslapping og ettertanke. Sein frokost og småpuslerier i heimen. En ny bok kan det også tenkes at jeg begynner på. Har flere uleste med meg, så det er nok å velge i.

Jeg har valgt å ikke gå ut på tur i dag, gadd rett og slett ikke. Regn og vind pleier ikke stoppe meg, men i dag ble det slik.  Radioen durer i  bakgrunnen, på fransk selvsagt, men mye fin musikk så jeg har det helt fint. Nyttårskonserten fra Wien fikk jeg også med meg. Smiler litt for meg selv her jeg sitter og nyter ”hjemme alene” tilværelsen for en stund.

Vi hadde en flott nyttårsaften sammen med våre naboer  i Rouen. Utrolig mye arbeid var lagt ned fra vertskapet. Et fransk måltid varer minst 3 timer, men en nyttårsaften tar kaka. Det ble servert mat i ca 7 timer, og alle de beste godsakene som tenkes kan. Det er vanskelig å ramse opp alt, men et uttall av appetisere, hvor jeg spesielt vil nevne østers, snegler og foie gras som høydepunkter. Etter to timer ble appetiseren  etterfulgt kveldens ”hovedrett” kalkun med dertilhørende smakfullt tilbehør. Intet måltid i Frankrike uten at oster, kaker og frukt blir servert i denne rekkefølgen. Alt blir selvsagt servert med forskjellige godsaker i glasset. Hvitt, rødt, bobler og vann.

BildeBildeBildeBilde

Presis klokka midnatt ble lykkeønskninger til store og små delt ut, men kyss og klem og serpentiner, hatter og blåser andre gøyale ting. Ingen raketter eller stjerneskudd eller noen som helst form for fyrverkeri slik jeg er vant til, men jeg savnet det så absolutt ikke.

I dag er det 1. Januar og vi har fortsatt noen dager igjen av ferien. Disse dagene må utnyttes på best mulig måte slik at vi kommer hjem igjen uthvilte og klare til det nye årets hverdager. Jeg er egentlig glad for at vi har flere hverdager enn festdager. Hvis hverdagen var en fest hver dag, tror jeg nok jeg hadde gått lei etter en stund. Jeg tror jeg kan driste meg til å påstå at det er i hverdagen livet leves, mens festdagene nytes. Og for å nyte trenger vi hverdager.

Jeg sitter her og tenker på hvor heldig jeg har vært som ved en mer eller mindre tilfeldighet har blitt kjent med Frankrike. Kjenner at jeg er glad for å ha fått denne muligheten. Tidligere var jeg nok ganske anti Frankrike. Hadde mange forestillinger  (vrangforestillinger) om folket, maten og kulturen. Og etter hvert som jeg har lært landet  og folk å kjenne var mine forhåndsforestillinger feil alt sammen. Det er selvsagt øyet som ser, men jeg har lært meg at vi ofte får som fortjent. Hvis vi som turister  trør feil i de franske kutymer, må vi  regne med at vi blir behandlet som en ”non grata”. Det er normer for oppførsel, og det må vi bare lære oss. Det samme gjelder i enhver kultur, og vi nordmenn er heller ikke like tolerante for personer som kommer til Norge og som ikke vet helt å oppføre seg som en nordmann.

Vi kom til Rouen første gang uten å kunne noe som helst av språket og det føltes litt skummelt å skulle feriere på egenhånd i eget hus. Med fingerspråk og etter hvert små enkle ord klarte vi oss forbløffende godt. Det føltes som en seier når vi etter handleturer fikk med oss det vi faktisk hadde bestemt oss for å handle. Da var gleden stor. Og klarte vi ikke finne det vi skulle ha, ble det bare noe annet i stedet for J
Heldigvis er det supermarkeder også hvor vi slipper å si hva vi skal ha, bare plukke fra hyllene.

Etter hvert har vi jo begynt på franskkurs også, og kunnskapene økes. MEN, fortsatt er det en lang vei igjen før vi klarer å snakke språket godt nok. Lese og forstå derimot har blitt mye bedre. Regner med at til sommeren er snakke-egenskapene blitt enda litt bedre.

De som kjenner meg vet  at det franske kjøkken er en stor inspirasjonskilde og gir oss stor glede. Tilgangen på gode råvarer av alle tenkelige (og utenkelige) varianter gir oss hobbykokker store gleder på kjøkkenet og rundt bordet etterpå. Det trenger ikke være avansert kokkelering i det hele tatt, bare de gode smakene – enkelt og greit.

Det å gå på markedet søndags formiddag i Rouen er et ”must”. Bare det å se og være en del av, gir ro i sjelen.

Bilde

Med disse tanker ønsker jeg deg som leser dette et riktig godt nytt år.
Nå må jeg finne meg en bok å fordype meg i J

 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert, Matgleder og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s