Lytte til grasrota – hvorfor det?

Jeg er nok en av den mer jordnære typene, liker jeg å tro. Jeg er i hvert fall realistisk og prøver å finne logiske forklaringer på alt. Det innebærer at jeg er et tenkende menneske, og dermed er jeg 🙂

Dette uttrykket stammer fra en franskmann født i 1596 – René Descartes.  Han søkte etter en metode for å avgjøre om en oppfatning er sann eller ikke. For å finne slik metode mente han at det var best å begynne med å tvile på alt, og så skritt for skritt komme fram til hva det er umulig å tvile på. Det handler om den grunnleggende tvilen som å tvile på alt en sanser, altså om er en våken eller drømmer, men også på matematiske grunnsetninger som f.eks 2+2=4. Han begynte derfor også å tvile på sin egen eksistens. Hvordan kan jeg vite  at jeg  finnes? Finnes det tvil, må det være noen som tviler. Å tvile er å tenke. Altså vet han at han tenker, og for å tenke må han finnes. Dermed kom den setningen som er blitt en av filosofiens mest kjente setninger:

”Cogito, ergo sum”: ”Jeg tenker, derfor er jeg”.

Jeg må si jeg er mektig imponert over de store filosofiske tenkere opp gjennom tidene. Utsagn og filosofiske teorier har vært levedyktige og allmenngyldige i flere århundrer, ja endog flere årtusen. Det er bare å bøye seg i støvet.

Ikke på noen måte skal jeg påberope meg ønske om at mine tanker skal føre til noe særlig dype og filosofiske læresetninger, men det trenger ikke stoppe meg fra mine hobbysyssler som å leke med ord og småfilosofere litt.

I dag her jeg lurt veldig på hvorfor uttrykket ”å lytte til grasrota” oppsto.

Bilde

I ulike sammenhenger hører vi at det er viktig å lytte til grasrota,  men jeg vet slett ikke om det har så mye for seg?
Ei grasrot må nødvendigvis være noe som finnes under jordas overflate, og så vidt meg bekjent kan ikke ei grasrot lage så veldig mye lyd. I hvert fall ikke lyd som er hørbar for oss 2-beinte på jordens overflate.

Jeg skjønner jo hva den egentlige meningen er. Det er en omskrivning av ”den alminnelige velger” eller ”mannen i gata”. (He –he, nå roter jeg meg vel inn i en ny tankevirvel – hvordan oppsto uttrykket ”mannen i gata” …. Var det før kvinnen fikk noe å si…?)

Men, tilbake til grasrota. Hva var det som gjorde at grasrota ble uttrykk for den gemene hop?

Ei grasrot kan være til beundring og besvær  – (spesielt besvær når gresset vokser der det ikke skal vokse, såkalt ugress).

Ei grasrot har en styrke som fører energi og livskraft opp til gresset på jordens overflate. Grasrota gir oss mat og dermed også grunnlaget for vår egen eksistens. Derfor er det viktig å lytte til grasrota – eller pleie grasrota om du vil, slik at den vokser seg enda mer sterk og gir næring og liv til vår videre eksistens.

Det får være nok for i kveld. Har litt andre ting også å gjøre enn å sitte her og skrive om de rareste tanker.

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert og merket med . Bokmerk permalenken.

2 svar til Lytte til grasrota – hvorfor det?

  1. Sofaorakelet sier:

    Takk for interessant innlegg. At «grasrotbevegelser» får gjennomslag betegnes ofte som en sier for demokratiet. Men er det alltid best for demokratiet at de som roper høyest, får det som de vil. Demokrati er flertallsstyre. Flertallet kan være taust, og bli overkjørt. Er det fortsatt demokrati?

    Liker

    • Interessant spørsmål Pål. Det har vel ikke med hvem som roper høyest men hvem som er best å knytte allianser. Selv om dette ikke alltid gjennspeiler folkets stemmeavgivning?? Neste gang du er her tar vi den diskusjonen

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s