En fargeklatt av en tomat gjør susen og overraskelsen over alle overraskelser.

Tilsynelatende er det lenge siden jeg har involvert meg i bloggverden.
Så feil kan en ta.

Jeg har lest og fulgt med, men ikke funnet inspirasjonen til å skrive selv. Det måtte nesten en halv ferie til før lysten til å skrive kom fram fra glemselen.
En halv ferie med gleder og overraskelsesmomenter i lange baner.

Jeg skal ikke skrive så mye om selve ferien, og har ikke tenkt å skrive noe om turen fra Klepp til kontinentet som startet grytidlig før fuglene var våkne.

Jeg skal ikke skrive så mye om fergeturen som startet med forsinkelser eller køene nedover tyske autobahner. Jeg skal ikke skrive noe om at fri fart kan være fri fart så lenge det ikke går mer i 80-90 km i timen – i mange og lange timer. Jeg skal ikke skrive noe om at vi kom godt over 200 km i timen på slutten ned mot Strasbourg. Da var det altså lite trafikk og absolutt ingen fare med den farten. Jeg skal ikke skryte av bilen vår, men vi merket absolutt ikke farten i det hele tatt. Jeg skal heller ikke driste meg til å skryte av den gode sjåføren jeg har. Jeg skal heller ikk skrive om at jeg gladelig overlatter rattet og dermed styringen til andre når jeg er på ferie.

Jeg skal ikke skrive så mye om den fantastiske byen Strasbourg og butikken ”Hans og Grethe” hvor jeg fikk kjøpt meg en ny duk. En duk som forøvrig kan brukes på begge sider. Det er jo en praktisk detalj for oss som har en tendens til å få røde prikker på dukene. Jeg skal ikke skrive om at det som regel ikke er meg som søler. Jeg skal heller ikke skryte på meg å tro på butikkeieren som hevdet at vi var de første nordmenn som hadde besøkt butikken.

IMG_3449

Jeg skal ikke skrive om at jeg svært gjerne reiser tilbake til Strasbourg og jeg skal heller ikke skrive om turen fra Strasbourg til Reims. Må bare nevne at vi stilte GPSen inn på ”unngå motorveier og bompenger” og at ruten måtte gå via Epernay. Champagnedistriktet er bare vidunderlig, og vinrankene viste med all tydelighet drueklaser som bare venter på vekst og modning.

IMG_3486 IMG_3492 IMG_3494

 

Jeg nevner så gjerne at vi i Reims møtte våre venner Tor og Borghild. De hadde funnet fram til det beste av det beste av spisesteder og vi storkoste oss. Selv om jeg ikke skal skrive så mye oppholdet i Reims, kan det så vidt nevnes at jeg nå vet om et annet par som heller ikke liker kalvenyrer. Selv om de blir servert i champagnesaus. Med eller uten nyrer – mette og gode og full av gode minner og opplevelser dro vi sammen av gårde inn i Frankrikes indre gemakker. Rouen sto for tur.

Vi føler oss hjemme, og vi føler oss svært så velkomne. Nyplanta blomster i utendørs vinduskarmer, inne står en stor og flott orkidè og blomstrer og en gedigen sjokoladeplate ønsker oss velkommen. Dette er bare fantastisk og det må jeg jo selvsagt skrive noen ord om. Våre flotte venner i nabolaget Rue Poussin er bare fantastiske. Bedre velkomst er det ingen som kan få. Jeg begynner snart å tro at vi fortjener det.

IMG_3536 IMG_3537

Og ikke nok med det. Overraskelser står i kø.

Ikke før har våre venner Tor og Borghild begitt seg ut på tur sørover, så plutselig ringer det på porten. Jeg ser ingen ting, og tror jeg hører syner. Mener bestemt jeg hører Grethe sin stemme, men det er det jo ikke, og mens min kjære leter etter nøkkel for å låse opp rører jeg i grytene for å ferdigstille lunsjen. MEN –

For en gedigen overraskelse. Ingen vits å tro på spøkelser eller tro at en hører ”syner”. Det var familien Bore som sto på ”trappene”. Jeg holdt altså nesten på å miste munn og mæle. Så totalt uventet og så kjekt og så overraskendes.
Lunsjen den dagen besto av det vi hadde tilgjengelig, våre kamskjellpølser, salat og familien Bore´s sjokoladebrownies og andre franske kakegodsaker.

Livet føltes komplett og deilig – Kunne ikke bli bedre.

Jeg skal ikke skrive så mye mer om dette heller. Heller ikke at det pågår et VM i fotball og at Frankrike henger med. Enda. I skrivende stund er det Fankrike mot Tyskland, og bortelaget leder. Selv om begge lag på en måte er borte. I et annet land – på et annet kontinent. Ved halvgått tid får jeg håpe de rød-blå-og hvite tar seg sammen og vinner kampen. Pausen gjør nok susen. Håper jeg.

Når jeg nå har sagt alt jeg ikke skal skrive noe om- er det vel snart på tide å si noe om det jeg vil si.

Hverdagen går sin gang, og det er deilig å ha ferie uten noen som helst forpliktelser. Eller, i hvert fall utsette forpliktelsene så lenge som mulig. Det gjelder å gripe hverdagen og bare ta de gleder som dukker opp og leve med.
Slik som i dag for eksempel. Våkner av at min kjære er i ferd med å klargjøre malingsarbeidet og annet påtrengende husarbeid. Det gleder meg skikkelig. Langt inn i hjerterøttene faktisk.
Gleden holdt seg hele dagen, og for å gjøre det beste ut av det tok jeg meg en velfortjent shoppingtur på byen – alene.
Resultatet er et par handleposer – det er jo salg jo. Ikke bare klær – men også en tur innom en av byens mange slakterier. 2 stykk pølser (med urter) vil nok gjøre susen til risottoen.

En risotto bestående av sopp og trøfler.

Og susen gjorde de ja.
”Sus i serken og Det suser i sivet”

IMG_3622

Selv om middagen ser svært så grå og trist ut, var dagens kombinerte lunsj- og middag en smaksrik opplevelse. Det er ikke fargen det kommer an på – men smaken. Tomaten er kun med i bildet for å gjøre det litt mer spennende for fotografen skyld. Det er ikke mulig for meg å beskrive maten bedre enn å toppe det med en tomat.

Tanken bak dette blogginnlegget var å vise viktigheten av å ikke ha for mange planer, eller gripe dagen og de muligheter som oppstår. Selv om noe ser grått og kjedelig ut, er det ikke det utseendemessige som teller. Smak og innhold er alltid det viktigste.

Målet for ferien i år er at vi  har tenkt oss til Sør-Frankrike. Halvveis i ferien må det bare innrømmes at det også i år ser ut til å bli kun med tanken. Og det er faktisk like greit.

Alltid greit med mål i livet, men viktigst er nok det å gripe mulighetene som åpner seg og åpne dører som kommer på ens vei. Selv om en åpner en dør, må ikke andre dører lukkes. Godt med gjennomtrekk av og til.

IMG_0949

Ønsker alle en riktig fin kveld og ettermiddag

(PS – og før jeg nå fikk postet dette innlegget er det klart at Tyskland vant fotballkampen og Frankrike dermed er ute  – og jeg bryr meg midt i planeten)

 

 

 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert, Matgleder og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til En fargeklatt av en tomat gjør susen og overraskelsen over alle overraskelser.

  1. Sofaorakelet sier:

    Mye du ikke skrev om her, som du kan skrive om neste gang da.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s