Noen liker de tynne, og noen liker de tykke. Gatas skrekk og store helt

Stor var min overraskelse ved frokostbordet da min kjære helt ut av det blå plutselig beklagde seg over maten, noe han svært sjelden gjør.

Det var tykkelsen på brødet, som var feil. Pariserloffen – eller baguetten om du vil, var skåret opp i tynne skiver, og slik gikk det tydeligvis ikke an å spise slikt et brød. Det måtte være tykke gode skiver – eller ”deler” må vite.

IMG_3648

Så nå vet jeg det – tykkelsen teller.

En annen ting som teller i nærmiljøet i vår lille del av Frankrike er katter. De patruljerer jevnlig og har hver sine områder å passe på som katter seg hør og bør. Der de taktfast trasker over hustak og gjerder, får de meg til å tenke på Wenche Myhre og sangen ”Katta vår er gatas skrekk”.

Normalt har jeg god omgang med katter, men slett ikke her. Har prøvd å få kontakt med noen av de men det ser ut til at franske katter  skyr mennesker. I hvert fall meg – så nå spørs det om det ikke er jeg som blir oppfattet som gatas skrekk – i hvert fall i katteverden 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den enesete gangen vi har vært i nærkontakt med en katt i Frankrike var da vi måtte redde naboens kattunge ned fra det høyeste treet. Min kjære entret trestammen og opp i toppen som jeg aldri før har sett han. ( Om det var en fransk kvinne i nød som gjorde utslaget vites ikke). Litt mer problematisk var det å komme seg ned igjen med en illsint,  livredd og klorende kattunge å baskes med. Det endte med at kattungene måtte slippes ned og jeg sto under treet og fanget den i ”fallet”.

IMG_1656

Det endte godt for alle parter – og min kjære ble gatas store helt.

Nå er det tid for å gå ut og nyte søndagen, bakom skyene og regnbyene er solen alltid gul

 

 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert og merket med . Bokmerk permalenken.

2 svar til Noen liker de tynne, og noen liker de tykke. Gatas skrekk og store helt

  1. Sofaorakelet sier:

    På tide at du lærer deg hvordan gubben vil ha det. Nytter jo ikke å klatre i trærne på tom mage, det må du jo skjønne 😀

    Liker

  2. Haha! Ser det for meg! Jeg og kjæresten til dattera hadde og et klatrestunt i et tre her en natt for et par år siden for å redde ned en fresende liten pus. Den historien endte og godt! Men lurer på hva naboene tenkte viss de så oss.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s