Store stygge eller fine små? En potet til debatt.

Jeg småkoser meg i debatten om nordmenns potetvaner. Debatten har også fått meg til å tenke litt over kostholdsendringene som har skjedd siden jeg var liten.

I min barndom og langt inn i ungdomsårene, var poteten en absolutt nødvendig del av middagen. Ingen middag uten potet – mye poteter. Selv da ris og pasta ble introdusert i heimen, kunne dette ikke erstatte poteten nei, men kom som et tillegg.

Jeg husker godt potetbingen i matboden som ble fylt opp om høsten, og krisestemningen og all ståheien hvis lageret ikke rakk til neste sesong og viktigheten av å finne noen som kunne selge flere poteter.
Slike potetbinger eksisterer vel knapt lengre. Jo, kanskje i eldre hus med kalde kjellere, men ikke i nyere hus skulle jeg tro.

images

Potetbruken har over tid endret seg. Poteten er ikke lengre en livsnødvendighet og en potet er ikke lengre en potet.
Navn har den også fått. Beate, Pimpernell, Asterix, Amandine, Mandelpoteter, KersPink for å nevne noen.

Størrelsen på potetsekkene har blitt mindre og mindre og nå kjøpes vel knapt poteter i større enheter enn poser á 1-2 kilo.
Smak og konsistens på potetene er viktigere nå enn det noen gang har vært. Det er ikke lenger bare kokefastheten som teller. Nå stekes, bakes, kokes, moses, raspes, friteres, skives, kuttes potetene i et uttall av tilberedningsmåter.

Poteten får mindre og mindre å si for helheten på en middagstallerken. Med det enorme tilbudet vi har av grønnsaker, salater, gryn, ris, og pasta, kan vi heldigvis variere tilbehør til middagen etter smak og behag.

Derfor tror jeg vi må innse at tidligere tiders viktighet av poteten som næringskilde er slutt.

Jeg er opptatt av at poteten er fin å se på, liten og lett og håndtere. Jeg vil også at den skal smake godt. Derfor vil jeg ikke kjøpe en stygg potet hvis jeg kan unngå det.

Jeg har alt for mange ganger kjøpe poteter i norske butikker hvor jeg må kaste over halvparten av potetene i posen. Dette har selvsagt ikke noe å gjøre med dårlig kvalitet på varene ut fra bonden. Det skyldes i stor grad at butikkene ikke har kunnskaper eller evner til å håndtere og oppbevare potetene riktig.
Men når du står på kjøkkenet og må kaste store deler av potetene, kan jeg ikke si annet enn at jeg blir irritert.

Derfor kjøper jeg så lite poteter som mulig om gangen, og de jeg kjøper skal se fine ut. Jeg foretrekker også de som ikke er så store. Jo mindre – jo bedre.

Derfor sier jeg nei til store stygge poteter.

 

 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s