37,5 kan føles like ille som feber over 40. Tro meg, dag 5 av årets sommerferie er i ferd med å bli kveld

Opp og hopp. Min kjære var på sykkelen nesten før fuglene sto opp. Han skulle ta seg en halvtime på spinning før vi tok dagens morgentur sammen.

Det var planen, men at vi gikk sammen er en overdrivelse. Vi gikk ut porten sammen, og opp til boulevarden, over veien og så begynte stigningen. Etter det så jeg stort sett bare ryggen til min kjære. Det gikk oppover og oppover og jeg kjente hvordan blodpumpa jobbet. Melkesyren i beina reiv og sleit men jeg ga ikke opp. Da vi endelig kom til toppen snudde min kjære mens jeg fortsatte, helt til jeg kom til et syn av en flott hage. Da måtte jeg bare stoppe og nyte, og ta bilde.

En slik hage vil jeg også ha, men det får bli med drømmen.

IMG_4324

Må bare si det, det føles skikkelig godt å være ferdig trent tidlig om morgenen. Kan nyte frokost og morgenkaffien på en litt annen måte. Får litt mer roen. Slik tenkte jeg før dagen riktig hadde begynt. Mer skulle det bli, til tross for varmen.

Vi pakket korgen med nødvendighetene til en stranddag i Dieppe. Solkrem var det aller viktigste, men bøker, kryssord, solhatt og vann og badehåndklær, ja så var vi klappet og klar til strandtur.

IMG_0874 IMG_0875

Et par timer i solsteiken burde holde lenge for de solfattige og hvite kroppene fra nord. Har jo rett og slett ikke hatt noe sol på over ett år. Får ta det ”litt kuli”, så etter en lunsj med fish & chips på stranden bar det hjemmover igjen.

Sjekk den varmen på motorveien mellom Dieppe og Rouen. Godt BMW’en har godt klimaanlegg.

IMG_0876

Og så, ut av det blå kan en vel kanskje si, foreslår min kjære at vi skulle ut å gå. Igjen. Ikke trimme, men ta en rolig tur for å sjekke åpningstidene i svømmeanlegget ute på Ile La Croix (øy midt i Seinen her ved Rouen). Kunne rett og slett ikke si nei til det, men burde kanskje gjort det. Det var langt, og det var varmt. Jeg holdt på å dåne.

Vel hjemme igjen, etter et helt nødvendig stopp ved et ”vannhull” der Coca Colaen ble tømt i en slurk, la jeg meg ned helt i strekk vest. Eller, å ligge i nord-sør-øst-vest er vel heller en riktigere beskrivelse.

Etter å ha hentet meg inn igjen, var det bare å begynne å gjøre seg klar til kveldens happening. Vi er invitert på barbecue til en av de flotte naboene vi har her i Rouen.

Må bare si det. Sånn midt i Frankrike, midt i en by, midt i et portrom, der har vi funnet et paradis sånn helt uten noe kjennskap til noen eller noe om Frankrike. Tenk så heldige vi har vært. Franskmenn er så utrolig inkluderende, gjestfrie og interesserte i oss og hva Norge er. Jeg føler meg rett og slett privilegert som har dumpet oppi dette her og få oppleve Frankrike fra kanskje en litt annen måte enn typiske turiststeder. Her i Normandie har vi rett og slett nesten ikke sett noe til noen skandinaviere. Engelskmenn er det derimot litt av. Og japanere. Og så oss to da.

Det gjorde godt å sitte inne i varmen og skrive dette. Nå er vi klar for kvelden.

Mer følger i morgen. – Kanskje.
37,5

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s