Dag 3 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Våknet, som vanlig kan jeg vel nesten si, til nykokt kaffe på senga. Hva er vel bedre enn å våkne til en liflig varm duft av nytrukket kaffe som danser seg lystig og lett inn i et søvnig hode? Dette sammen med blå himmel og fuglekvitter. Livet er herlig – rett og slett.

Vi tok en snartur til Ikea – og fant akkurat hva vi skulle ha. Nytt kjøkkenbord/spisebord. Kjøp kjapt trygt og billig som noen sier. Var nok ikke Ikea sitt slagord det men kanskje det gjør samme nytten.
Etterpå var det hjem å skru – og skru og skru og skru. Skrekk og gru.

Men, det gikk greit – uten noe skrekk og gru. Takket være min kjære som har mye tålmodighet og forstår bruksanvisningen greit. Begge deler i motsetning til meg. Jeg gjør best nytte i slike situasjoner med å telle skruer og deler og rekke det fram etter hvert som skrueren har behov for de. Jeg liker å tro at det er en nyttig ting det også og det betyr jo at jeg faktisk er med. Sammen får vi det til!

Rouen er en kjekke by å være i, og en ting som er karakteristisk er klangen fra kirkeklokker. Kanskje du ikke visste det, men Rouen blir  karakterisert som byen hvor det alltid er kirkeklokker som kimer. Det stemmer på en prikk. Ikke rart forresten. Hvis alle kirker skal ringe med bjellene tar det sin tid. Lurer på hvor mange kirker det forresten er i byen.  Har aldri telt, og kommer ikke til å gjøre det heller. Det er mange – enkelt og greit.

IMG_3984

På vei til Panorama var det tid for lunsj. Vi fikk bord på Le Rouennais og vi tok begge en Plat du jour (kylling til meg og fisk til min kjære). Maten smakte som vanlig godt, men vi lærte at det var ingen vits å skryte av maten. Kelnerens respons på vår tilbakemelding var kort og godt: ”Of course, it is French cooking”.
Sånn var det med den saken.

Amazonas i Panorama XXL var bare helt fantastisk. Kan bare bøye meg i støvet hva kunstneren Yadegar Asisi har fått til.

Lenke til Panorama XXL og utstillingen Amazonas

Det var kjekt å få innvie det nye bordet vårt til middagen om kvelden.

Middag var sop i hop med mange gode grønnsaker og urter og bacon og litt pølser. Med unntak av bacon og pølsene var det bare å ta i bruk det vi hadde i hus.

IMG_1458

Og det smakte faktisk veldig godt. Selvfølgelig, kokken er jo norsk!!!

Som de galne nordmenn vi er, avsluttet vi kvelden med en av mine favorittaperitiffer; Pastis.

Det er jo helligbrøde å avslutte kvelden med noe en egentlig skal starte et måltid med. MEN; vi er jo ikke franske – så vi gjør som vi vil.

 

 

Om Ann-Christin Skretting

Min skriveglede har ført meg ut i bloggingens verden. Jeg blir lett engasjert og inspirert, og har meninger om mangt og mye
Dette innlegget ble publisert i Litt av hvert, Matgleder og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s