Lørdagskveld med smakfulle skjell

Lite kan måle seg med et smaks- og fargefylt måltid som det skjell kan frambringe.

Med godt mot og håp i hjertet var gleden stor da det lå akkurat ett nett med blåskjell og ett med hjerteskjell igjen i ferskvareavdelingen. Det var akkurat disse to skjelltypene jeg hadde håp om å få tak i til lørdagskvelden.

Kjente gleden og forventningene strømme gjennom kroppen, ja rett og slett så fikk jeg en liten boost med energi, og smaksløkene sitret i påvente av de gode smakene jeg visste ville komme.

Vel hjemme igjen var det bare å få skjellene ut av posen og inn i kjøleskapet. Blir skjellene liggende i posen, vil de dø etter en stund og blir ubrukelige.
Deretter var det å få satt i gang deigen til nybakte rundstykker til en forandring. I Frankrike er jeg blitt vant til at blåskjell serveres med pommes frites, såkalt ”Moules frites”, men nå banket bakelysten på døren og det var bare å sette i gang.

Etter en del vurderinger fram og tilbake hvordan hjerteskjellene skulle tilberedes, falt valget på risotto. Blåskjellene var jeg aldri i tvil om. Det må vel snart kalles for blåskjell a la Ann-Christin. Enkelt og greit

Jeg lager alltid klar ”suppen” før jeg damper blåskjellene. Skjærer ingrediensene i små terninger og freser disse i litt olje før jeg har i hvitvin og fløte. Smakstilsetter det som trengs og ønskes og så har jeg blåskjellene i gryten. Retten er ferdig når blåskjellene har åpnet seg. Det tar som regel et par minutter.

Hjerteskjellene ble først kokt for å få kraft til risottoen. Muskelen ble plukket ut av skjellene for å brukes i risottoen. Det hele ble servert med syltet fennikkel til.

Til god og deilig mat hører også god drikke til. Til dette festmåltidet smakte det godt med sprudlende dråper fra Chateau-Langlois. Det er forresten snart på tide å få seg en tur til Loiredalen for innkjøp i min favoritt Chateau.

 

Bon appetite 🙂

PS – husk at de skjellene som ikke lukker seg før du damper de må kastes, og de som ikke åpner seg når de er dampet må kastes.