Jeg vet ikke om jeg skal være lei meg eller bare la det være. Uansett hvordan jeg velger å ta det, så irriterer det meg sterkt at jeg ikke klarte målet jeg hadde satt meg fore. Målet var å gå 100 km i løpet av måneden og jeg var kommet godt i gang. Motivasjonen var på topp og den nydusjede gleden etter i godstolen etterpå med en varm og god kopp te – ja den er ubetalelig.
Men så skjer det som ikke skulle skje. Jeg mistet ikke motivasjonen eller motet, men evnen. Rett og slett. Heldigvis bare for en kort stund og ikke noe alvorlig. Fikk noen store gnagsår under foten, og da var det ikke akkurat lett å trø inn i joggeskoene og traske av gårde.
Foten har fått restituert seg nå, og i morgen er jeg klar for ny tur og nytt mål. Juni kan være vel så fin måned å gå 100 km i som det Mai kunne vært. Må bare passe på at aktivitetsarmbåndet er oppladet. Jeg kommer ikke bort fra at det er viktig for motivasjon med dubbeditter som måler utviklingen og dokumenterer aktivitetene 🙂
Hva skal til for at du opplever en treningsøkt som god og al right?
Tanker og gleder rundt et kjøkkenbord 