God gammeldags gryte, med futt i

Jeg gleder meg til middag i kveld. Har gledet meg helt siden middagen i går. Sjelden er restemat så godt dagen etter som en skikkelig god gryte med ertesuppe laget på tradisjonelt vis.

Det er kanskje litt feil årstid å lage slik suppe nå, men når lysten på noe så godt tar en, er det bare å sette i gang. Flaks at jeg hadde en røykt svineknoke tilgjengelig, eller god planlegging heter det vel egentlig?

Med gule erter lagt i bløt fra kvelden før, var det bare å legge knoken i gryta sammen med de utbløtte ertene, et par laurbærblad, hele pepperkorn, et par gulrøtter i skiver og et par løk skåret i tynne skiver og fylle på med vann til knoken er dekt.

La gryten koke til kjøttet løsner fra beinet. Ta opp kjøttet og skjær eller riv i biter. Fjern bein og svor og legg kjøttet tilbake i gryta. Til slutt, rett før servering,  hadde jeg i et par vårløk skåret i tynne ringer. Så lite skal til for å få en deilig gryte på tradisjonelt vis. Det eneste som trengs er god tid.

PS – Flaks at været og temperaturen tillot vinduet på soverommet å stå oppe hele natten…

Lurer på om andre har restemiddag til i dag?

Notis | Postet den by | Merket med , , , | 2 kommentarer

Lørdagskveld med smakfulle skjell

Lite kan måle seg med et smaks- og fargefylt måltid som det skjell kan frambringe.

Med godt mot og håp i hjertet var gleden stor da det lå akkurat ett nett med blåskjell og ett med hjerteskjell igjen i ferskvareavdelingen. Det var akkurat disse to skjelltypene jeg hadde håp om å få tak i til lørdagskvelden.

Kjente gleden og forventningene strømme gjennom kroppen, ja rett og slett så fikk jeg en liten boost med energi, og smaksløkene sitret i påvente av de gode smakene jeg visste ville komme.

Vel hjemme igjen var det bare å få skjellene ut av posen og inn i kjøleskapet. Blir skjellene liggende i posen, vil de dø etter en stund og blir ubrukelige.
Deretter var det å få satt i gang deigen til nybakte rundstykker til en forandring. I Frankrike er jeg blitt vant til at blåskjell serveres med pommes frites, såkalt ”Moules frites”, men nå banket bakelysten på døren og det var bare å sette i gang.

Etter en del vurderinger fram og tilbake hvordan hjerteskjellene skulle tilberedes, falt valget på risotto. Blåskjellene var jeg aldri i tvil om. Det må vel snart kalles for blåskjell a la Ann-Christin. Enkelt og greit

Jeg lager alltid klar ”suppen” før jeg damper blåskjellene. Skjærer ingrediensene i små terninger og freser disse i litt olje før jeg har i hvitvin og fløte. Smakstilsetter det som trengs og ønskes og så har jeg blåskjellene i gryten. Retten er ferdig når blåskjellene har åpnet seg. Det tar som regel et par minutter.

Hjerteskjellene ble først kokt for å få kraft til risottoen. Muskelen ble plukket ut av skjellene for å brukes i risottoen. Det hele ble servert med syltet fennikkel til.

Til god og deilig mat hører også god drikke til. Til dette festmåltidet smakte det godt med sprudlende dråper fra Chateau-Langlois. Det er forresten snart på tide å få seg en tur til Loiredalen for innkjøp i min favoritt Chateau.

IMG_6066.jpg

 

Bon appetite 🙂

PS – husk at de skjellene som ikke lukker seg før du damper de må kastes, og de som ikke åpner seg når de er dampet må kastes.

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Motivert, ja. Hvorfor?

Det føles deilig plutselig å ha fått motivasjonen tilbake, motivasjon til å knytte på seg joggeskoene og bare komme seg ut å gå.

Hva var det egentlig som skjedde, hva var det som fikk motivasjonen og lysten til å trene tilbake?
Var det så enkelt som at jeg fant igjen mitt aktivitetsarmbånd, det at jeg meldte meg på utfordringen ”10 mil i mai” eller bare det at joggeskoene sto der og fristet? Eller noe helt annet?

Sånn egentlig tror jeg ikke at motivasjon bare kommer rekende på ei fjøl. Jeg går jo rundt og innbiller meg at for å få økt motivasjon, så trengs det beinhard jobbing med tankevirksomheten og sterkt fokus på et mål for å få til en ønsket endring.

Så erfarer jeg at det slett ikke er slik. Det kom som lyn fra klar himmel. Søndags morgen for en uke siden var vi klar for å finne på noe etter frokosten.
Da spørsmålet om en fjelltur kom på banen var jeg klar som et egg. Tredde på meg passende klær, fant fram fjellskoene, som hadde fått stått i fred så alt for lenge, og klar til avmarsj.

Jeg visste veldig godt at resultatet etter en slik tur ville medfører smerter i diverse ledd og muskler, men jeg var bare innstilt på at slik får det bare være. Nå gidder jeg ikke la dette hindre meg lengre i å gå. Ledd får være ledd og smertene skal jeg bare ignorere. Slik har jeg tenkt gjennom hele uken, helt av meg selv uten noen indre motivasjonsdrivere, og nå sitter jeg her og ser tilbake på en uke som har vært svært så aktiv. Toppen av kransekaka var nok den dagen jeg gikk hjem fra jobb. Det var en herlig opplevelse, og nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gå hjem fra jobb èn gang i uken. Det får være mitt bidrag til mindre bilkjøring.

IMG_5878

Ja så sitter jeg her da med spørsmålet, hva er det som fikk lysten til trening og aktivitet tilbake?
Underbevisstheten må jo ha gjort en god jobb, eller så er det bare å akseptere at slik er det, og noen spørsmål trenger ikke alltid et svar.
images

Notis | Postet den by | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Ann-Christin prøver seg på noe nytt. Ramen – ny smakfull favoritt

Jeg våknet grytidlig i dag morges og tenkte at i dag skal det skje.
Ja mye kan skje, men når jeg våkner en lørdagsmorgen med en klar ide i hodet om hva som skal serveres til lørdagskveldens måltid, ja da er det bare å hoppe i det.

Ideen har nok vokst fram smått om senn, og helt klart etter flere innslag i Masterchef Australia (eller kvar det kanskje New Zealand?)
En japansk- og koreanskinspirert rett, nemlig Ramen. Prinsippet er en nudelrett, servert med kokende kraft og masse deilige grønnsaker/urter og kjøtt.

Min versjon deles gladelig videre, og kommer garantert til å serveres i mitt hjem uten nevneverdige endringer i fremgangsmåte og ingredienser.

Morgenen startet med en tur innom diverse innvandrerbutikker for anskaffelse av urter, grønnsaker og nudler. Har du ikke vært innom en innvandrerbutikk før, er det absolutt å anbefale. Hvor ellers kan en velge og vrake i spennende smaker og variasjoner i grønnsaker og urter. Ta deg turen innom neste gang du går forbi en slik butikk – du vil garantert ikke angre.

Min versjon av #Ramen er som følger:

Kraften kokes gjerne i 4-5 timer:
1 hel kylling, (Skjær ut brystfiletene oppbevares kaldt til senere)
2 gulrøtter i grove bilter
2 stilker selleri i grove biter
1 god ”dæsj” hel pepper
1 chilli i(jeg brukte rød)
3- 4 fedd hvitløk
Saften av ca ½ sitron

Etter noen timers koking (ca 3-4 timer), tas kyllingen ut og renses for kyllingkjøtt. Spar dette til en annen dag. Sil av kraften og hell denne tilbake til gryten. Smak til med salt og eventuelt mer sitron. Smak til slik at du virkelig har lyst å spise kraften. Den er vesentlig ingrediens i måltidet. Husk at denne må være kokende varm når du skal servere.

Soyamarinerte egg:
Kok 3-4 egg i ca 5-6 minutter
Skrelles og legg i marinade av følgende:

Et par småhakket vårløk
1 dl soyasaus
1 hvitløksfedd
2 ss vodka (skulle gjerne brukt sake, men det hadde jeg ikke)

IMG_5855

Ferdig marinerte egg

Alt legges i en pose som knytes igjen og oppbevares i kjøleskap alt fra et par timer til over natten. Vend på posen innimellom slik at eggene blir jevnt marinert.

Kyllingfiletene stekes og skjæres opp i tynne skiver etter at de har fått hvilt et par minutter.

Tilberedelse av øvrige ingredienser:
1 gulrot skjæres opp i tynne strimler
1 chilli skjæres i tynne skiver
1 bunt vårløk skjæres opp i tynne ringer
1 god neve sukkererter skjæres i tynne strimler eller tynne ringer
1 god bunt koriander renses for stilker
et par gode østerssopp rives opp i biter
1 pak choi
1 god neve med spirer

IMG_5854

Godsaker som skal i tallerken ved servering

Montering av retten:
Riv eller hakk opp en god centimeter med ingefær og et par hvitløksfedd. Fres disse i en gryte med litt sesamolje. Øs over kraften fra kraftgryten. Bruk så mye du kommer til å servere til måltidet. Resten kan du spare til senere bruk.

Legg kokte nudler i en suppetallerken. Legg i de øvrige ingrediensene og øs over kokende kraft. Voila – nå er Ramen klar til å nytes.

IMG_5856

Dette må bare prøved. Sett i gang -superenkelt og  kanongod

Til å være første gang må jeg si meg godt fornøyd. Og her er det bare å bruke hva man har og ta i bruk fantasien. Jippi – gleder meg allerede til neste gang jeg prøver meg.

 

Det ble en liten dessert også. Når middagen stort sett lager seg selv, er det fort gjort å lage en smakfull avslutning på måltidet også. Lakrismarangs servert med pisket krem med vanilje og friske blåbær og smakfulle jordbær.

Nam nam.

Sitter fornøyd i godstolen min nå og nyter lørdagskvelden.

Bilde | Postet den by | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Boosted inspirasjon for mat

Det er godt å kjenne inspirasjonen for mat sniker seg innpå igjen. Det var en skikkelig boost å være på kurs hos http://ingeanda.no/ i går med 6 retters festmeny.
Det var en lærerik og smakfull kveld, og dagen i dag har vært utbytterik sådan.

Med mange gode tips og ideer fra superkokken var det godt å kjenne  lysten til å eksperimentere på kjøkkene komme tilbake.

Kveldens middag ble til mens dagen gikk. Sluttresultatet skal du få se til slutt her om ikke så lenge.

Det startet i hvert fall med  å sette deigen til focasia brød til heving. Denne gangen fravek jeg min superoppskrift og angrer ikke. Måtte bare lage noe á la det vi fikk i går og kan med glede fortsett med denne oppskriften. Bare gi en lite vink hvis du vil ha oppskrift 🙂

Mens deigen sto til heving, renset jeg reker. Ingen helg uten reker tenker jeg. I hvert fall er det nesten slik det er her i heimen. Reker er utrolig anvendelige. Kan brukes til mye forskjellig – og er deilige å spise bare slik de er.

I stedet for å kaste rekeavfallet var det bare å gå i gang med å koke kraft.

Etter en stunds koking og et par silinger, er det nå ferdig laga kraft klar i fryseboksen til senere nytelse.

Oppskrift på denne krafta har jeg ikke. Tar hva man har. MEN, noen av ingrediensene er: rekeskall (selvfølgelig), gulrot, hvitløk, chili, stangselleri, selleri, pastinak, laubærblad, pepper, sjalottløk, pepper og luftig og godt flaksalt. Kokes og siles. Sil gjerne et par ganger og  gjennom et kaffefilter siste gang for å få bort de siste grumsrestene. Avkjøl og hell på frysesikre flasker e.l og legg i fryseren til senere nytelse.

Så var det kveldens middag. Blåskjelltallerken. Nam nam.

Ingen oppskrift her heller. Bruk det en har. I kveld freste jeg opp sjalottløk, gulrot, pastinakk, rotselleri, chili, hvitløk, karri, fennikkelfrø, hel pepper og luftig og godt flaksalt. Tilsatte hvitvin og litt vann og lot koke. Tilsatte fløte og smakte til med diverse smaksforsterker. (dette er individuelt – så ingen tips her. Dvs, jeg husker kanskje ikke helt hva jeg hadde i)
Når sausen/suppen smaker godt tilsetter jeg blåskjellene og «koker» til det er ferdig. Det tar ikke mange minuttene.

Fordeler blåskjell i tallerken, fyller på med suppen og drysser på nypillede reker og grønne urter (hakket koreander og persille).

Nam nam.
Nå er jeg klar til Norsk Melodi Grand Prix. Sikkert ingen høydere, men greit nok tidsfordriv en lørdagskveld i godstolen.

God helg og fortsatt god lørdagskveld.

Publisert i Matgleder | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Noen, Ingen, Alle og Enhver

Jeg regner med at i de aller fleste hjem bor det flere enn de en faktisk vet om. Noen og Ingen er i hvert fall i mitt hus rett så ofte.

Nå er jeg litt oppgitt på disse her i huset. Noen mener at jeg eller Ingen må rydde opp i røret under vasken på badet etter gårsdagens hendelse etter middagen.

Hvorfor skal Noen eller Ingen blande inn meg? Jeg har ikke lyst å prøve meg på ting jeg ikke kan en gang til denne helgen. En fadese får være nok.

Dette fikk meg til å tenke på en gammel og sikkert velkjent historie. En historie som sier mye om hvordan det kan være.

Det var et viktig arbeid som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen skulle
gjøre det. Enhver kunne ha gjort det ,men Ingen gjorde det. Noen ble sinte på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne utføre dette, men Ingen forsto at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.

For å unngå å komme i slike situasjoner, og for å få ting gjort, må en selv ta ansvar og bare gjøre seg ferdig. Godt og velment råd, men det der med vasken på badet, det har jeg ikke lyst til å gjøre.
Får sette mitt lit til at Mr. Plumbo gjør jobben!

I mens har jeg hatt en god tur sammen med min kjære ut i en av naturperlene her på Klepp. Kleppelunden er et fint sted, uansett vær og vind. Langs turen har jeg gått og irritert meg mer og mer på Noen. Og disse Noen finnes blant hundeeiere. Det gjelder ikke Alle, men Noen som rett og slett bruker tiden sin på å plukke opp hundedritten i pose, og legger igjen posen i naturen. Disse Noen burde skamme seg.
Hvorfor tar de seg bryet med å samle dritten i pose når denne ikke kastes i søppelet?

(PS – bilder lånt fra internett)

Det er selvsagt ikke forbudt for hunden å gjøre fra seg, det er helt naturlig. MEN, det skulle vært påbudt for eieren å plukke opp dritten og kaste i søppla.

 

 

Publisert i Litt av hvert, Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Inspirasjonsdag på kjøkkenet – rett i dass (nesten)

Sprengkulde, vinter og snø ser ut til å være over for denne gang. Mitt håp er at våren nå er på anmarsj. Har sett at det spirer og gror ute og noen blomsterløkene har allerede stanget seg gjennom til overflaten og begynt å strekke seg oppover.

Føler meg heldig som bor et sted hvor vi faktisk har alle 4 årstidene. Ja, endog kan vi til tider ha alle 4 årstidene på en og samme dag. Ganske eksotisk spør du meg.

Gårsdagen var en slik dag da jeg stort sett holdt meg innendørs, og særlig på kjøkkenet. Hadde en inspirasjonsdag der jeg prøvde meg fram på diverse ting, og leste mye fra ulike matlitteratursider på nettet.

Det var da jeg fikk den sinnsyke ideen å prøve meg på kålrulletter. Jeg har faktisk aldri lagd dette før og jeg fikk en indre stemme som sa at dette måtte være utrolig godt.

Når jeg først skulle lage en Norsk tradisjonell rett som jeg verken har smakt eller lagd før, tenkte jeg at jeg måtte gjøre min egen vri like godt først som sist.

Jeg lærte en ting, man skal ikke tulle for mye gamle tradisjoner uten at det får konsekvenser.

Jeg bestemte meg for å lage kålrulletter med deig basert på karbonadedeig (som jeg hadde i kjøleskapet fra før av) og med selleri- og eplepuré som tilbehør, og det hele toppet med bladpersilleolje. Altså, milevis langt fra den tradisjonelle måten å gjøre det på, men inspirert fra diverse råd og tips fra ulike nettsider gikk jeg i gang.

Farsen til kålrulettene ble laget av:
karbonadedeig, salt, melk, revet muskattnøtt, revet ingefær, pepper og litt chili. Farsen ble rullet sammen i kokte og myke savoykålblader. Når sant skal sies, så var dette et godt kålalternativ. Store gode blader som lett lot seg forme, og som smaker godt i seg selv. Farsen smakte godt da den var i råd tilstand.

Rullene ble lagt i ildfast form tett i tett og kokt i kraft, smør og timian under aluminiumsfolie i ovnen i ca 20 minutter.

Selleri og epler ble kokt i fløte og revet muskat til fløten var fordampet og selleri/epler var møre. Stavmikset og smakt til med salt. Vips, så var den retten ferdig, og faktisk god i seg selv, men ikke til kålrullett skulle det vise seg.

 

Etter å ha smakt på maten sier min kjære:
« Dette va biringt, rett og slett ikkje edandes»,  og jeg måtte bare si meg enig i det. Selv om det satt litt langt inne. Jeg ville jo så gjerne at det skulle være en ny spennende og god middag.

Jeg glemte å ha på persilleoljen jeg hadde lagt, men tror ikke maten hadde blitt bedre med den på toppen. Den får stå i kjøleskapet og godgjøre seg til en annen gang.

 

Desserten var det min kjære som sto for, og smakte ikke så verst i seg selv, men passer nok bedre etter en middag som faktisk smaker. Krem, pasjonsfrukt og hjemmelaga krokan.

IMG_5265

Dette måltidet ble for heftig for meg.
Kort fortalt,  rakk ikke toalettet, men vasken på badet gjorde nytten som oppsamlingsplass.

Slik gikk det denne gangen da  jeg prøvde meg på ting jeg ikke kan. Så nå lurer jeg meg på om jeg noen gang kommer til å prøve igjen.

Tviler, tviler faktisk ganske sterkt.
Mitt håp får være at jeg en gang får servert gode hjemmelagde kålrulletter fra noen som kan lage det. Jeg vet at det ikke blir fra noen i min husholdning, for med den premieren jeg viste til, frister det nok ingen å prøve en gang til.

 

 

Publisert i Matgleder | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Å tie er ikke alltid gull

Siste dagers nyheter fra både Köln og Stockholm er ganske oppsiktsvekkende og sjokkerende.

I Köln kom de første små nyhetsdryppene de første dagene inn i nyåret, og har siden utviklet seg til en stor stygg sak i Tyskland.

Over 500 anmeldelser er hittil mottatt, og over 200 av disse er knyttet til seksuelle overgrep og resten til vold og tyverier. Både politisjefen og ordføreren er eller har vært i hardt vær siden. Ordføreren gikk ut med advarsler til kvinner om å holde seg på en armlengdes avstand fra fremmede, og sjefen for lovens lange arm måtte til slutt ta sin hatt og gå. Politiet og myndigheter har ikke vært i stand til å håndtere denne situasjonen, og prøvde å holde informasjon og opplysninger om hendelsen skjult.

Ikke før har rystelsene fra Tyskalnd lagt seg, så kommer det tilsvarende sjokkerende meldinger fra Sverige.

I følge Elin Ørjasæter har Svensk politi unnlatt å rapportere om overgrep på festivalen ”We are Sthlm” både i 2014 og 2015. Jenter ned i 11-12-årsalderen skal ha blitt antastet.

Svensk Politi har hatt opplysninger om at gjerningsmennene i stor grad er av utenlandsk opprinnelse, og har med viten og vilje holdt opplysninger tilbake . Politiet har ikke villet gå ut med informasjon for å holde dette skjult for blant annet Sverigedemokratene. Som kjent er Sverigedemokratene svært negative til innvandring.

Her er lenke til artikkelen fra Elin Ørjaseter:
http://www.nettavisen.no/politikk/rjaster—sverige-br-skamme-seg/3423179165.html

Voldtekter og seksuell trakassering er forkastelig og representerer et menneskesyn jeg ikke kan forstå er mulig. Gjerningspersonene skal og må få sin straff – så la oss håpe at vi har et politi og rettsvesen med tilstrekkelig ressurser til å gjøre jobben sin.

Men det er nettopp dette som bekymrer meg nå. Hvordan skal vi kunne stole på et politi som faktisk bevisst holder informasjon og fakta tilbake. Jeg forventer ikke at politiet skal ha full åpenhet om alt til enhver tid, men politiet skal i hvert fall ikke drive politikk i sin politigjerning. Det er og vil alltid være uhørt om politiet ikke forholder seg til lov og rett og også bevisst formulerer samfunnsinformasjonen til å passe  med en bestemt politikk.

Å la være å gi informasjon for å forhindre at et bestemt politisk parti skal få vite sannheten – ja jeg finner nesten ikke ord. Taushet er slett ikke alltid gull.

I et velfungerende og levende demokrati er det parlamentet som er det lovgivende organ, mens forvaltningen og samfunnet for øvrig skal legge dette til grunn i sitt arbeide. Da er det viktig at riktig informasjon tilflyter oppover i systemet, og ikke minst selvfølgelig også til samfunnet som helhet.
Det er vi mennesker som skaper et samfunn. Hver og en av oss er viktige brikker i et stort puslespill, uavhengig av hvor vi er født og hvor vi bor. Når noen ikke klarer å holde seg innenfor rammene, må samfunnet iverksette de nødvendige tiltakene for å holde ro og orden. Derfor må vi kunne stole på at politi- og myndighetspersoner/organer faktisk skjøtter sitt verv til det beste for oss alle, og sikre at riktig informasjon og fakta kommer fram i lyset på en åpen, redelig og ærlig måte.

Jeg forventer at samfunnsbeslutninger fattes med bakgrunn i riktig informasjon.
images

Publisert i Litt av hvert | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hverdagslivets gleder – les ei bok

En lenge etterlengtet ferie går mot slutten og i morgen er det tilbake til det normale og gode hverdagslivet igjen.

Det er alltid kjekt å reise og oppleve nye ting, men du og du så godt det er å komme hjem til eget hus og seng. Det samme gjelder ferie- og fridager. Selv om jeg i lange tider før en ferie ser fram til og gleder meg til ferien, er det utrolig godt å komme tilbake til jobb og få hverdagen inn i den vante rammen igjen.

Jeg blir utrolig lat og får lite tiltakslyst når jeg ikke må gjøre noe, og spesielt når jeg ikke må gjøre noe til bestemte tider. Da har jeg lett for å utsette ting. Alt kan jo gjøres en annen gang.

Det er kanskje det som er ferie – gjøre ting akkurat når det passer. Det er i hvert fall en frihet å kunne tenke slik.

Så i morgen tidlig er jeg nå forberedt på å våkne grytidlig av vekkerklokka og ligge ”bare ett minutt til” mens søvnen gnis ut av øynene og kroppen helst vil holde seg under den varme og gode dyna. Det er rart med det. Særlig om morgenen er senga spesielt god. Men så, når jeg har fått meg ut av senga og inn i dusjen, da er jeg i gang.

Feriedagene i Frankrike har jeg behørig delt tidligere, og dagene her hjemme etterpå har stort sett gått med til lesing av bøker.

Bøkenes verden er utrolig fasinerende. Det å gå inn i bøkenes verden gir fantastiske muligheter til opplevelser og erfaringer vi ellers ikke ville fått. En bok tar oss med på de utroligste reiser i tid og sted sammen med mennesker vi ellers ikke ville truffet.

De bøkene jeg liker aller best er de som sitter igjen lenge etter at boken er ferdiglest, og de bøker jeg kan lære noe av. Krim og spenning kan være kjekt det også, men det er litt sånn her-og-nå-lesing. En her-og-nå-bok som jeg kaller det, kan sluke meg helt mens handlingen foregår, men når bokas siste side er lest, er jeg som regel ferdig med boka også!!

Akkurat nå holder jeg på å bli kjent med Mary Robinson gjennom biografien ”Everybody Matters”

Mary Robinson (Eller Mary Therese Winifred Robinson som er hennes hele navn) var Irlands president fra 1990 til 1997 og fra 1997 til 2002 var hun FNs høykommisær for menneskerettigheter.

Det ser ut til å være en spennende kvinne som har fått utrettet mye, så nå gleder jeg meg til å sitte i godstolen resten av søndagen og lese.

IMG_5179

 

 

Publisert i Litt av hvert | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

DAG 9- Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Ja så er siste dagen i Rouen snart over. I morgen er det til å pakke og vaske og rydde seg ut etter godt 1 ukes avslapping og gode opplevelser.

Hadde en vindusshoppingsrunde i dag og en siste lunsj for denne gang på ”Au p´tit Zinc”. Dagens kylling og karamellpudding.

Vi var på nytt invitert til naboer i kveld til Galette des rois, og nå servert med god champagne og sider. (ikke de samme naboene som i går)

IMG_5135

Det ser ut for oss at galetten serveres i 9-tiden om kvelden, det i hvert fall til det tidspunktet vi er blitt invitert– nå to kvelder på rad,

Før vi gikk for å spise kake, var det siste rest av kjøleskapet som ble forvandlet til middag. Salat og omelett med stekte poteter. Duger godt det.

IMG_5134

Nå er det hjem til den velkjente striskjorta og havrelefsa, og det skal jammen bli litt godt det også.

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar