DAG 8- Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Søndag og marked, det er obligatorisk. Alltid like spennende å være en del av et yrende markedsliv, og spennende å se hvilke kuriositeter som dukker opp. Akkurat som i går, kom jeg over noe rotekte norsk. Norge og Nordmenn vet å sette spor etter seg.

IMG_5126

Og sant skal sies, det regnet. Tror nesten det regner hver eneste søndag i Roeun, men det får så være. Vi har jo paraply.

I ettermiddag var vi invitert på kaffebesøk. Til ”Galette des rois” – den tradisjonelle kaken som opprinnelig kun skal serveres 6. Januar – Helligtrekongersdag. Rent praktisk, serveres kaken nå den første søndagen i året.

Som jeg skrev en tidligere dag fusket vi litt med en kjøpekake, men den hjemmelagde vi fikk i dag var mye mye bedre. Nå har jeg lært hvordan den lages, og det skal jeg prøve meg på hjemme. (må bare ikke si til noen at jeg lager den utenom sesongen)

Tradisjonen er at vertinnen eller verten deler opp kaken og yngstemann rundt bordet setter seg under bordet og bestemmer hvem som skal ha hvilken tallerken. Den som så får en liten figur som er bakt inn i kaken, får kongekronen.

IMG_5127(Bildet har jeg lånt fra internett)

Det var bestefaren som fikk figuren, men det hører med til historien at den som satt under bordet, 7år, fikk kronen som seg hør og bør 🙂
Da en forsinket julegaveutdeling fra bestefarens side begynte, fant vi ut at det var på tide å trekke seg tilbake.
Utrolig hyggelig å bli invitert hjem til franske familier og  familieselskaper – vi føler oss enormt velkomne og inkluderte!!

Vertskapet var enormt begeistret for den norske filmen ”Okkupert” og ikke minst TV-serien Lillehammer. Så flott at Norge markerer seg også på disse arenaene. Vi følte det litt dumt at vi ikke har sett sett ”Okkupert” så det må vi gjøre så snart som mulig. Regner nesten med at vi er de eneste norske som ikke har fått med seg den filmen.

Vi begynner å forbereder oss til å pakke kofferten og klargjøre huset for avreise. Denne gangen står ikke huset tomt mer enn 2 dager, så kommer det et engelsk par som skal leie for 3 måneder. Airbnb er en flott ordning. Hvis du vil se annonsen vår kan du trykke på lenken her, og kanskje du også får lyst å reise til Rouen. Du vil garantert få gode minner herifra.

huset vårt i Rouen til leie for kortere eller lengre tid:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

DAG 7- Franske ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Ja så er romjulen offisielt over for denne gang og jeg har ryddet bort julepynten i huset her i Frankrike. Nå får juletreet finne seg i å stå under trappa helt til neste jul.

IMG_1547

Det er kjekt å pynte til jul, men jeg pleier alltid å være snar med å få ut tre og annet julepynt, aller helst senest 1. Januar. Jeg vet at mange venter til trettendag jul med å rydde julen vekk, men det blir for lenge syns jeg.

Som et lite apropos: Regner for øvrig med å komme hjem til Norge og en julepyntet stue, men har et lønnlig håp om at poden kanskje gjør jobben?!

Siden jeg nå offisielt er ferdig med julen venter jeg bare på våren. Ser ikke ut til at det blir skikkelig vinter – og glad er jeg for det. Våren ser ut til å være på anmarsj allerede, noe disse flotte stemorsblomstene vitner om.

IMG_1473

På Carrefour i dag så jeg noe spesielt. Bildet her taler også for seg selv:

Ble rett og slett litt stolt. Norsk ølspesialitet til salgs i hyllene i Frankrike. Nøgne Ø, godt jobba.

Det var innevær i dag, så nå er boka jeg begynte på i går lest ut. Det er en bok uten særlig minneverdig innhold. Går rett inn og så ut igjen, men greit nok å lese når værgudene ville det slik at jeg skulle være inne. Min kjæreste derimot, ingenting hindrer han. Han måtte ut på sin daglige treningstur (Han var ferdig med sin bok for et par dager siden, og kryssordbladet er vel også snart ferdig – så her er nok forklaringen)

Ingen tur til Rouen uten minst ett måltid sushi. Så også i dag. Deilig lunsj, også uten spisepinner. Tar fingrene til hjelp så går det også.

Kveldens middag var kyllinglår, salat, sellerimos, ris og deilig peppersaus. Det jeg ikke klarte å forutse, men absolutt burde visst var at kyllingene i Frankrike er større enn det vi er vant til. Det vil si at lårene nesten er et helt måltid i seg selv. Det hadde holdt lenge med ett lår delt på 2. Får se hvor mye jeg klarer før magen sier stopp.

Det hører med til historien at jeg selvsagt ikke åpnet kyllinglårpakken før alt det andre var klargjort. Tanken streifet meg heller ikke å lese på pakningen hvor mye 2 lår veier. Skal prøve å huske dette til en annen gang.

IMG_1544

Til dette herremåltidet smakte det godt med en skikkelig god rødvin.

IMG_1545

Etter et deilig kyllingmåltid ble det også plass til en liten dessert. En tarteleette med sitronkrem og marengs.

Etter oppvasken og rydding på kjøkkenet var det bare å synke ned i godstolen og finne en god film. Lørdagskvelden skal nytes i langdrag.

 

 

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

DAG 6 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv. Årets sløvest dag kanskje?

Årets sløveste dag, i hvert fall så langt i år.
Etter å ha postet et innlegg fra nyttårsaften i dag morges har jeg i prinsippet gjort ingen ting. Innimellom har jeg også hatt meg en liten en på øret (sovet) mens min kjære var ute på en lang og god trimtur. Tror han er den eneste i vårt lille franske mikromiljø som har vært ute i dag. Med unntak av en nabo som var ute og kjøpte seg en baguette har jeg ikke sett eller hørt noe fra noen. Helt stilt rett og slett.

Samtidig som jeg har gjort ingenting har jeg fått med meg nyttårskonserten fra Wien og ikke minst også begynt på ei bok, ”Morder-Anders og hans venner (samt en og annen uvenn)” av Jonas Jonasson.

Det er samme forfatter av ”Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant”. Hvis boken fortsetter slik den startet får jeg noen morsomme stunder framover.

IMG_1533

Jeg har også funnet fram til en artig facebookside;
”Halti som jubileumsgave”.
En av de franske gjestene i nyttårspartiet i går syntes det var storslått at Norge ga en del av Norge til Finland. Vi sto der som noen spørsmålstegn – hadde ikke hørt om noe slikt. Jammen ikke verst at utlandet får med seg slik nyheter, mens det var ukjent for oss.

Måtte jo google  i dag og finne ut hva nyheten dreide seg om. Fant også støttegruppe på Facebook som jeg selvsagt nå har trykt liker på.

https://www.facebook.com/Haltijubileum/?fref=ts

Fra Facebooksiden står følgende:
”Finland feirer 100 års-jubileum 6. desember 2017. I den anledning kan Norge gi en gave ingen kan overgå. Finlands høyeste punkt ligger i dag i en skrent på Haltifjellet (1324 moh). https://en.wikipedia.org/wiki/Halti

Bjørn Geirr Harsson, en livslang veteran av Statens Kartverk, innså altså at Finnenes høyeste punkt er på en fjellside, men at selve toppen (1331 moh) bare ligger noen titalls meter innenfor Norges grenser. Med det kom han på en morsom og vennskapelig idé. Hvis vi i 2017 avstår et lite stykke land vil naboene våre få et splitter nytt toppunkt i jubileumsgave!”

Dette syns jeg er en veldig god ide, og støtter forslaget fullt ut. Tenk så flott hvis Norge ”topper” Finland og tar Finland til nye høyder. 🙂

Har du ikke allerede gitt din ”liker” til facebooksiden anbefaler jeg at du gjør det. I skrivende stund er det 11 652 som støtter forslaget.

Kveldens middag var nok en høydere – om ikke akkurat i klassen til nyttårskvelden. Forretten var krabbe- og hummer i en ertesalat. Deretter Lammesteik med fløtegratinerte poteter, vichygulerøtter og soppsaus.
Til dessert delte vi 2 tarteletter, en sitron og en karamell. Himmelske smaker. ”Hele Norge baker” kan bare gå hjem. Enkelt og greit, og små kakeporsjoner er genialt.

Vi avslutter kvelden med fransk film av ett eller annet slag. Regner med at morgendagen blir litt mer aktiv, det avhenger av om jeg har lest ut boka i løpet av kvelden eller ei.
Takk for din interesse for min ferie i mitt paradis.Del gjerne på facebook så andre kan ta del i mitt lille paradisunivers.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Dag 5/6 – Nyttårsfeiring

Jeg er like imponert hvert år. Nyttårsfeiring som står til 10 i stil. Vi var 10 voksne og 7 barn fra 2 til 7 år. Alle storkoste seg, og jeg må bare si at vi er heldige som får treffe sa mange nye flotte og hyggelige folk. Det er en sann glede.

Vi diskuterte både store og små spørsmål som miljøutfordringer, politikk generelt, flyktningesituasjonen i Europa og ike minst også terrorhandlingene i Paris og hvordan dette har påvirket det franske folk. Jeg tenker at disse handlingene på mange måter har påvirket det franske folk på samme måte som 22. juli påvirket oss nordmenn. Samhold.

Det ene paret av gjestene bor i en by i Bretagne som faktisk satser alt på å være energieffektiv og selvforsynt med fornybar alternativ energi. Det er imponerende – der skjer det handling og ikke bare ord.

I år som i fjor, ingen nyttårsfeiring uten et fantastisk måltid med de deiligste retter og tilhørende gode viner. Alt fransk – selvsagt.

Eller forresten, vi hadde med tatt med et godt utvalg i norske oster og flere av disse falt i god smak. Spesielt var Selbu blå og Jærosten smaker som behagde den franske ganen.

Vi satt vel til bords sånn ca fra kl 21 og avsluttet med kaffe i 03.30-tiden. Etter det var det ”avec” og nye runder med champagne før vi gikk over til musikk-quizz og dans ut i grålysningen.

Det er litt uvant for oss å feire nyttår uten fyrverkeri, men det er slett ikke noe greie her. Rett og slett ingen ting, ikke et lite stjerneskudd engang.

Vi markerte overgangen fra 2015 til 2016 med nedtelling 1 minutt før, og så «eksploderte» det med kyssing og klemming og ønsker om «godt nytt år» til store og små og avsluttet med en Jenka i lang lang rekke til vi kunne fortsette måltidets gleder.

 

Jeg vil med dette få ønske deg som leser dette et riktig godt nytt år og håper 2016 blir et framgangsrikt og positivt år for alle.

 

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , | 2 kommentarer

DAG 5 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Nå har jeg kommet à jour med bloggingen for de 4 første dagene av ferien. Den 5.dagen er siste dagen i år 2015 og gir rom for refleksjoner over året som snart ebber ut.

I morgen er det nytt år og nye muligheter. På samme vis som morgendagen alltid gir nye muligheter. Sier som Horatius; Carpe diem

Vi holdt oss i Rouen i dag, og hadde en liten runde i byen for å handle inn diverse nødvendigheter. Fantastisk flott vær, og til vinter å være så er det varmt. Må være opp mot 12-15 grader i dag tipper jeg, med strålende blå himmel og ingen vind.

Jeg fant ut litt motvillig at jeg ikke ønsket å gå inn i flere butikker. Alarmen gikk når jeg kom inn og gikk ut igjen. Hadde heldigvis kvitteringer på alt jeg hadde kjøpt i tilfelle noen trodde jeg tok varer uten å betale. Fant ut at jeg ikke ville friste skjebnen å risikere å bli tatt for noe. Vel hjemme igjen ser jeg at det var min nyinnkjøpte leppestift som var synderen. Alarmen sto fremdeles på.

Når det gjelder kontroller i inngang til butikker m.m,  har jeg imidlertid opplevd i alle store senter og butikker å måtte vise innholdet i vesken min. Dette er en konsekvens av terrorhandlingene tidligere i år i Paris. Først ble jeg litt urolig for hvorfor slike tiltak må til, men det er jo ganske beroligende egentlig. Frankrike er skikkelig på alerten – og med god grunn tenker jeg.

Vi gikk innom en av våre favorittbutikker, og ja, det handler selvsagt om mat. Se på disse deilige smårettene som tilbys. Det er fantastisk å se  at det som tilbys før lunsjtid blir solgt ut, og til middagstider er det helt andre retter som tilbys.

Lunsjen ble spist hjemme, med bare slikt vi liker. Litt av forskjellige godbiter. Butterdeigskapsler med snegler, hummer-timbal og en salt bretzel. Avsluttet med en deilig kake ” Galette Frangipane – deilig kongelig kake med mandelfyll, som kun selges rundt nyttår.

Bevilget oss en flaske rosévin til denne lunsjen. Det er jo siste dagen i 2015.

Etter lunsj var det stort sett kun avslapping med lesing og kryssord som sto på tapetet. Greit å være opplagt til nyttårsselskapet.

IMG_5112

Jeg velger derfor å poste dette blogginnlegget for dag nr 5 nå før kvelden setter inn. Kan heller prøve å ta noen fine bilder i løpet av kvelden jeg kan dele på bloggen i morgen. Regner med at morgendagen blir lang og sløv. Må få med meg nyttårskonserten på TV, bare så synd jeg ikke har morgenkåpen min her. Ingen ting slår en første nyttårsdag med nyttårskonserten fra Wien i morgenkåpe.

Da gjenstår det bare nå til slutt å ønske deg som leser bloggen min et riktig godt nytt år.

Klem fra meg til deg.

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dag 4 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Utrolig men sant. Våknet litt ufrivillig i 5-tiden. Noen hadde glemt at det er ferie og dermed ga vekkerklokka lyd fra seg litt i det tidligste laget. Jeg var egentlig lys våken og lå og kjente på at det egentlig bare var å stå opp. Klarte å holde meg i skinnet en god time, men så var det opp og hopp.
Tenkte det kunne være greit å overraske min kjære med kaffi på senga for en gangs skyld. Som tenkt, så gjort. Men, da kaffen var klar var min kjære allerede stått opp og i dusjen. Det smaker nok ikke med kaffe der så da får vi heller si det slik at det er tanken som teller.

Ved frokostbordet sitter vi og blar i reklameblader. Det er like mye reklame i postkassen her som hjemme., til tross for at vi her har skrevet på postkassen at vi ikke vil ha reklame. På Carrefour er det nå 20% på all champagne i dag og i morgen (nyttår). Det er hele skinker (virkelig hele skinker) til kun 25 EUR. Utrolig. Kanskje vi må få med oss en slik en i kofferten hjem.

Nok om det. I dag ble det en flott utflukt på oss ut i Calvados. Til blomsterkysten (Côte Fleurie) og de to tvillingbyene vi ikke hadde vært i før; Trouville og Deauville.

Trouville var i sin tid en beskjeden fiskerlandsby, men på midten av 1800 –tallet fanget den interesse til forfatterne Gustave Flaubert og Alexandre Dumas. På 1870-tallet blomstret storhotellene opp og byen fikk sin jernbane. Byen lå litt i skyggen av Deauville som ble skap at Duc de Morny i 1860-årene Dette feriestedet har kasinoer, veddeløpsbaner, marinaer og strandpromenaden Les Planches.

Det må sies at dette er to fantastisk flotte byer som liger side om side med hverandre kun avgrenset av en elv. Det har liten betydning for en turist om du er i den ene eller andre byen. Men det er nok ikke hvilke som helst folk som bor på disse trakter. Det hjelper nok å ha mange penger – og da mener jeg virkelig mange penger. Gatebildet og parkeringsplasser er fylt med biler av de virkelig store og eksklusive merkene.

Kjekt for oss da å komme kjørende i en Renault Kadjar som faktisk er en overraskende god bil å være passasjer i. Jeg kjører som kjent ikke i Frankrike – det har bare blitt et prinsipp for meg og jeg lever godt med det.

Fiskemarkedet er noe helt for seg selv. Bildene taler vel sitt her tenker jeg

Etter en slik rundgang med alle fristelser var det bare en dyd av nødvendighet å få seg litt lunsj. Valget falt på et tradisjonelt Crêperie, noe som kanskje ville tilsvare noe slikt som et ”pannekakeri” på norsk?

En Galette (middagspannekake på bokhvete) til middag og crêpe med karamell til dessert. Cider hører selvsagt med som tilbehør i glasset. Både fordi det er i Normandi men også spesielt siden vi var i Calvados-distriktet.

Det var godt å sette seg i bilen igjen for retur. Det var en svært vindfull dag, men ingen ting mot stormene som raserte garasjeanlegg og diverse andre tak hjemme.

Vi hadde invitert med oss våre ”businesspartnere” på en bedre middag om kvelden. Valget ble på ”les petits parapluies” til en 6 retters ”overraskelsesmeny”. I og med at vi ikke visste hva overraskelsene var, lot vi kelneren bestemme vinvalget til hver rett.

Vi var gode og mette etter litt over 4 timer ved bordet og hadde da fått servert de lekreste retter. Foie gras, kamskjell i vaniljesaus, fisk med jordkokkpuré, kalvebrissel, sorbet og diverse små godsaker til dessert. Menyens innhold består av  typsike jule- og nyttårsretter.

Det var bare å stupe i seng vel hjemme etter 5 minutters spasertur og få nok søvn til å holde oss våkne til en lang nyttårsfeiring i morgen.

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , | 2 kommentarer

Dag 3 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Våknet, som vanlig kan jeg vel nesten si, til nykokt kaffe på senga. Hva er vel bedre enn å våkne til en liflig varm duft av nytrukket kaffe som danser seg lystig og lett inn i et søvnig hode? Dette sammen med blå himmel og fuglekvitter. Livet er herlig – rett og slett.

Vi tok en snartur til Ikea – og fant akkurat hva vi skulle ha. Nytt kjøkkenbord/spisebord. Kjøp kjapt trygt og billig som noen sier. Var nok ikke Ikea sitt slagord det men kanskje det gjør samme nytten.
Etterpå var det hjem å skru – og skru og skru og skru. Skrekk og gru.

Men, det gikk greit – uten noe skrekk og gru. Takket være min kjære som har mye tålmodighet og forstår bruksanvisningen greit. Begge deler i motsetning til meg. Jeg gjør best nytte i slike situasjoner med å telle skruer og deler og rekke det fram etter hvert som skrueren har behov for de. Jeg liker å tro at det er en nyttig ting det også og det betyr jo at jeg faktisk er med. Sammen får vi det til!

Rouen er en kjekke by å være i, og en ting som er karakteristisk er klangen fra kirkeklokker. Kanskje du ikke visste det, men Rouen blir  karakterisert som byen hvor det alltid er kirkeklokker som kimer. Det stemmer på en prikk. Ikke rart forresten. Hvis alle kirker skal ringe med bjellene tar det sin tid. Lurer på hvor mange kirker det forresten er i byen.  Har aldri telt, og kommer ikke til å gjøre det heller. Det er mange – enkelt og greit.

IMG_3984

På vei til Panorama var det tid for lunsj. Vi fikk bord på Le Rouennais og vi tok begge en Plat du jour (kylling til meg og fisk til min kjære). Maten smakte som vanlig godt, men vi lærte at det var ingen vits å skryte av maten. Kelnerens respons på vår tilbakemelding var kort og godt: ”Of course, it is French cooking”.
Sånn var det med den saken.

Amazonas i Panorama XXL var bare helt fantastisk. Kan bare bøye meg i støvet hva kunstneren Yadegar Asisi har fått til.

Lenke til Panorama XXL og utstillingen Amazonas

Det var kjekt å få innvie det nye bordet vårt til middagen om kvelden.

Middag var sop i hop med mange gode grønnsaker og urter og bacon og litt pølser. Med unntak av bacon og pølsene var det bare å ta i bruk det vi hadde i hus.

IMG_1458

Og det smakte faktisk veldig godt. Selvfølgelig, kokken er jo norsk!!!

Som de galne nordmenn vi er, avsluttet vi kvelden med en av mine favorittaperitiffer; Pastis.

Det er jo helligbrøde å avslutte kvelden med noe en egentlig skal starte et måltid med. MEN; vi er jo ikke franske – så vi gjør som vi vil.

 

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dag 2 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Sovet godt hele natten, og våknet til nyinnkjøpte baguetter og nykokt kaffe. Heldige meg som har en kjæreste som alltid står opp tidlig. Standard frokost for meg her i Rouen er kaffe, nybakt baguette og ett glass juice. Av og til også en yoghurt.

IMG_3653

Det er lenge siden vi var her sist, så det første vi måtte gjøre var å få handlet inn diverse matvarer. En av de kjekkeste ”butikkene” jeg kan gå i er på Carrefour. Her er det fristelser i fleng, av alt du kan tenke deg. Både til å spise, drikke og alt annet.

Jeg er ikke spesielt glad i å shoppe, men her kan jeg altså gå i ”timesvis” uten å bli lei. Sulten blir jeg alltid – det er så vanvittig mye som ser utrolig godt og lekkert ut.

Med handlekorgen godt fullastet, var det var bare å komme seg hjem for å lage lunsj, og i dag ble det deilig aspargessuppe. Nam nam.

IMG_1416

 

Vi var nødt til å prøve  å endelig finne oss et nytt kjøkkenbord. Det vi har hatt har sunget på sitt siste vers lenge. Enden på visa var at det ikke ble noe nytt bord den dagen.

Vi fant et som vi ville ha, men det var ikke til salgs før om 10 dager. Her er det nok noe vi ikke helt skjønte, men det ble for komplisert å finne ut av. Det er ikke alltid like lett å være fremmed i et fremmedspråklig land.

Vi får finne bord en annen dag. Ikea kanskje?

Da vi kommer hjem viser det seg at det har vært en vannlekkasje utenfor huset vårt. Naboen har ordnet opp og ringt til den rette instans for å melde fra. Etter 2 timer var alt fikset og klart.  Jeg var mest spent på hva dette ville medføre av arbeid og kostnader for oss, men flaks for oss – vannlekkasjen var FØR inntaket til vannmåleren til huset. Altså ikke vår kostnad.

Vi har hatt nok et hyggelig besøk av  franske venner. De som administrerer utleie av huset når vi ikke er her. Må bare si vi er utrolig heldige som har funnet denne plassen og blitt kjent med så kjekke folk.

Det ble selvsagt vin i glassene og enda litt mer vin før vi var ferdig forhandlet med vår felles business. Vi ble enige om en felles”businessmiddag»  et par dager senere, så i morgen er det bare å finne en restaurant og bestille bord.

Naboene har vært på cruise i Carribien i julen. De er velbefarne på reiser i verden og opp til flere cruise både med og uten barn. Denne gangen var de ikke helt happy for selve båten. Det var et fransk cruiseselskap, men grøss og gru. Le Chef var ikke fransk – så maten var slett ikke noe å rope hurra for. Det var uhørt at Chefen  på et fransk cruiseship må i det minste være fransk.

Dette viser bare hvor stolte franskmenn er av sin matkultur. For det er det ingen tvil om. Mat i Frankrike er kultur.

Vi var klar for kveldens middag noe seinere enn planlagt. Sånn ca i 22-tiden. Aldri så seint at det ikke er godt for noe. Fiskesuppa smakte fortreffelig og med en Mille Feuille til dessert gikk vi gode og mette (stappmette) til sengs.

 

 

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Dag 1 – Ferieopplevelser sett i et hverdagsperspektiv

Endelig var dagen her – eller natten vil det vel heller karakteriseres som når klokka viser 03.45. Etter en nokså søvnløs natt var det bare å komme seg ut av senga og inn i dusjen før vi var klar til avreise til Rouen.

Jeg måtte gni meg et par ekstra ganger i øynene da jeg tittet ut. Det var jo snø jo. Jeg hadde lagt og hørt på stormen som raste gjennom natten, men ikke visste jeg at det også var kommet snø.

Heldigvis hadde vi en god og stødig sjåfør til flyplassen. Poden var nok ikke glad for å måtte stå opp såpass tidlig, men desto gladere for å komme hjem og legge seg igjen tenker jeg.

Det var rolig og greit på flyplassen og handelen i tax-free butikken gikk unna i en fei. Må jo ha med sjokolade til ”ungane i gadå” i Frankrike. Det er ikke for ingenting at huset vårt blir kaldt for ”sjokoladehuset”

Etter en god og varmende kaffikopp og medsmurt nistemat var vi klar til SK1871 til København. Vi var i rute da det tok av, og det ble litt av en tur må jeg si. Det var litt for tidlig til å nye en rødvin, men det skulle jeg angre på i ettertid.

På grunn av stormen var det en ytterst ristende og urolig flytur helt fra begynnelsen til slutt.

I det flyet nesten er i ferd med å ta bakken, går ”EXIT” lysene på med sterkt lys. Jeg får akkurat spurt sidepassasjeren (en dame med flyskrekk) hva er det nå som skjer, da piloten ga full gass på flyet og nesen opp igjen i luften.

Etter en lang tid ble det opplyst fra cockpit at de måtte få flyet opp i luften igjen fordi flyet var for nærme flyet forran.
Regner med at ansvarshavende i flytårne skjerper seg etter dette.

Min sidemann og meg holdt hender og hjernen min sluttet rett og slett å virke. Partneren til sidemannen min prøvde å få i gang en samtale med oss begge, og smått om senn så gikk det greit.

Neste flyetappe (SK 565) til Paris gikk helt uten problemer, og det kan ha sammenheng med at jeg kjøpte meg en rødvin og koste meg med den. Hvis det er noe moral i dette så må det bli at alt blir bedre med rødvin.

Både bagasje og leiebil ble ordnet og vi kjører ut i et Paris i strålende solskinn og opp mot 14 varmegrader. Fantastisk fint vintervær – akkurat slik jeg liker det.

Alltid like kjekt å komme hjem til hytta vår i Rouen. Og juletreet sto på plass. Flott med gode naboer som passer på

IMG_1415

Naboer kom den ene etter den andre for å hilse på, og ”ungane i gadå” forvisset seg om at godteriet var på plass i skålen. Dette til vår store glede og foreldrenes store fortvilelse.

Vi var raske med å komme oss ut i byen og fikk med oss siste dag av julemarkedet. Ble lite handel på oss men den tradisjonelle ”le vin chaud” måtte vi ha. Godt å varme seg på når en innbiller seg at det er vinter og iskaldt. Kan ikke si det er spesielt kaldt når gradestokken viser opp mot 12-14 grader. Det er ikke akkurat helt vanlig på denne tiden av året.

Om kvelden var det bare å tenne opp stearinlysene og sette tennene i en særdeles enkelt måltid. Det enkle er ofte det beste sies det. Pølser og potetstappe gjorde susen før vi tok tidlig kveld.

IMG_5106

Publisert i Litt av hvert, Matgleder | Merket med | 2 kommentarer

Åpne dører – mulighetene er mange.

Dette er en søndag fylt med mange late aktiviteter og tid til ettertanke. Middagsgryten står og putrer for seg selv, (Boeuf Bourguignon ), hjemmelaget potetstappe er ferdig og får stå og godgjøre seg til kvelden. Sokker er paret, bad er vasket og et par vaskemaskiner er unnagjort.

Gjærbaksten står til heving og bordet er dekket. Et lite festmåltid venter.

IMG_1355 IMG_1356

Godt vi har søndager, og jammen godt jeg vet at det er åpen butikk i nærheten slik at jeg får kjøpt det jeg glemte i går. Skulle gjerne ønsket at flere butikker kunne ha åpne dører også på søndagene.

Jeg liker åpne dører. Dørene i vårt hus står som regel alltid åpne, helt eller delvis. Ikke nødvendigvis alle dører samtidig, men i hvert fall i de rommene vi oppholder oss i. Jeg trives rett og slett best i hus med åpne dører.

Liker å kjenne luft og rom rundt meg. Både i det fysiske rom, men også i det mer abstrakte rom. Se for deg at en dør lukkes bak deg og du er innesluttet i et rom eller ukjent landskap. Hvor viktig er det da ikke å finne en dør å åpne for å komme videre?

Å bli i et lukket rom er ikke framtiden. Vi trenger nye impulser og lysten til å utforske det ukjente for å komme videre.

IMG_0949

Åpne dørene, la deg påvirke av det ukjente og utforsk de muligheter det å leve gir.

Publisert i Litt av hvert | Legg igjen en kommentar