Ikke så langt fra her vi bor er det en selvplukkegård med all verdens frukt, grønnsaker og blomster til selvplukk.
Heldige oss som har gode venner og naboer som tar oss med til slike steder.
Dette er sommerens store og smakfulle gleder.
En skål med nydelige søte jordbær av sommerens beste smaker blir til både
jordbærsuppe og en stor skål med
nyrørte jordbær.
Dagen kunne ikke blitt bedre 🙂
Jeg har nettopp hatt et par dager i Paris, og denne gangen ville vi gjøre og oppleve ting litt utenom det vi har gjort tidligere. Siden vi har vært en god del ganger i denne flotte byen, var tiden inne til å se og oppleve nye attraksjoner/serverdigheter.
Jeg la ut en forespørsel på facebook om tips og ideer til ting å gjøre som vi ikke hadde gjort før. Alle de obligatoriske tingene tror jeg vi har vært innom tidligere. Jeg sier bare tror, for Paris er full av overraskelser rundt hvert et eneste hjørne. Det er noe av det som gjør byen så spennende.
Jeg fikk mange gode tips, deriblant også ting vi hadde opplevd tidligere. Av det vi ikke fikk tid til å gjøre var besøk i Katakombene , spise på Le Christine i rue Christine, Trav på Vinncenne, Fotballkamp (EM-kamp), hoppe fra Eiffeltårnet og Patologimuseum. Så nå har jeg mer enn nok tips til neste gang jeg kommer til Paris. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Vi var på beina fra tidlig morgen til nokså seint på kveld. Målet var å få så mye trim som mulig, og med fulladet aktivitetsarmbånd lå Paris klar for våre føtter. Må innrømme det at når kvelden kom og hotellsengen var et faktum, kjentes det godt i kropp og sjel at dagen var fullspekket med gode opplevelser og for en lettelse det var å få få av seg skoene, eller sandalene faktisk.
Fra hotellet opp til Père Lachaise-kirkegården var det så godt som 2 timer å gå i god fart. Vel framme var det bare å senke farten og vandre stille i gatene (!) og studere døde sjeler og tung symbolikk. Et fantastisk sted faktisk. Mange selebriteter og kjente er stett til hvile her og vi fant f.eks graven til Jim Morrison men også en grava av nyere dato. Ett av ofrene på fra terroren i Paris’s gater for ca ett år siden. Hun ble bare 17 år.
Det er strenge restriksjoner for hvem som bli gravlagt her. En må både ha bodd og dødd i Paris – som ett av kriteriene. Og ja, det er faktisk venteliste på å få sitt siste hvilested her.
Ta gjerne turen opp – tiden brukt til dette er vel anvendt tid. https://en.wikipedia.org/wiki/P%C3%A8re_Lachaise_Cemetery
Før tilbaketuren til sentrum hadde vi en deilig lunsj rett ved siden av hovedinngangen til kirkegården. Tilbaketuren til sentrum var valget enkelt. Det ble Metroen. Dagen var jo bare halvveis enda.
Nær Pont de L’Alma kom vi til en ganske så sær attraksjon eller severdighet. Nemlig kloakken under Paris. Det er naturligvis et omfattende system av kloakk under enhver storby, men i Paris vises dette altså fram og forteller historien. Det var faktisk ganske så interessant, men også ekkelt og ja, hva skal jeg si. Spennende og ekkelt på en og samme tid. Kloakken er i besøksvennlig stand, rent, ryddig men ikke helt luktfri nei. Det skal også sies at hvis det er mye regn i Paris, er kloakken stengt for publikum.
Får du lyst å lese mer om dette kan du lese her: http://l.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.paris.dk%2Fkloakkerne-i-paris&h=hAQG9Oh-o
Det var deilig å komme seg ut i lys og friluft igjen. Vi ruslet gjennom Tuileries-hagen. Tuileries strekker seg over 28 hektar, og er et fredfullt sted hvor en kan slappa av og nyte duften av velduftende blomster, trær og gress og se på mange av de flotte skulpturene, vannfontene og et yrende folkeliv. Hagen ble anlagt i 1664 og har vært en av Parisernes favorittrekreasjonssteder siden den gang. Hage, som ligger ved breddene av elven Seinen, ble renovert i 1990 og står nå på UNESCOs verdensarvliste.
Da vi etter langt om lenge komt til paradegaten Avenue Champs-Élysées villle vi også prøve å få med oss toppen av Triumfbuen. Har prøvd flere ganger, men ikke fått det til. Også denne dagen var det så lang kø at vi valgte å la dette bli til neste gang. Da må vi komme oss opp grytidlig så slipper vi køen. Å stå i kø er bortkastet tid.
Etter en innholdsrik dag med mye gåing og fine ting å se på, var det deilig til slutt å sette seg ned på en restaurant og nyte et deilig måltid på Les Bouguinistes. En av stjernekokken Guy Savoys restauranter i Paris. At maten smakte godt er det ingen tvil om, og bildene sier vel sitt:
Torsk og kantareller til hovedrett og to ulike desserter. En eplekake og en med 3 sorter sorbet. Akkurat som jeg skulle laget det selv, haha.
Jeg har også lyst å dele (på fransk) noen velvalgte ord av selveste kokken Guy Savoy. Dette kan bare sies så delikat som på fransk, men handler om kjærligheten til mat og dens plass i historien (på en måte):
La cuisine
est l’arte des
transformer
instantanément
en joie des
produits
chargés
d’histoire
Og så en ting til slutt. Visste du at fra og med 1. juli i år er det forbudt å kjøre biler i Paris som er eldre enn 20 år.
Det er miljøvern tatt på alvor spør du eg.
Ja dette ble en slik dag der ingen ting spesielt hendte egentlig. Sto opp og hoppet inn i treningstøyet, klar til en god runde på beina og avslutte med en svømmetur i utendørsbassenget. Det var planen og et oppriktig ønske.
Ehh, helt til jeg ble gjort oppmerksom på at det regnet. Regne nå, det er jo sommerferie jo.
Vil ikke ha regn!!!
Så lite skal til for å distrahere meg og endre treningsplanene. Det ble en god varm dusj i stedet, akkurat som om jeg skulle ha trent. Motivasjonen for trening er alltid den gode deilige dusjen etterpå.
Ja og så da? Lite og ingen ting, bare avslapping og småpusslerier. Nye gardinger, kryssord, et par kopper nytrukket deilig kaffe, litt småsoving innimellom og en liten tur til butikken.
Og gjett om det ble en fin handletur. Fersk og nydelig tunfisk lå og ropte på oss i fiskedisken. Den måtte vi bare få med oss hjem.
Det er sjelden jeg får tak i fersk tunfisk hjemme, og når jeg kommer over det er det til en pris som føles som et ran i lommeboka. Her var prisen 16 EUR pr kg– og det er en absolutt akseptabel pris.
Min kjære lagde klar syltet fennikkel i god tid før kveldens måltid. I tillegg overrasket han med en nydelig bukett på bordet.
Tunfisken ble tilberedt på aller enkleste vis, rullet i ferdig ristede sesamfrø, pepper og salt. Stekes maks 30 sekund på en side før den snus og får noen få sekunder på den andre siden. Voila – ferdig. Da gjelder å ha klar tilbehøret.
Som for oss denne gangen var gnocci med smør og persille deilig frisk salat med f.eks rød aprikos, lime og diverse andre godsaker og den deilige syltede fennikkelen.
Dette servert med en nydelig burgundisk hvitvin.
Ja så ble det en smakfull og god avslutning på dagen. Nå er vi klare for ny runde med fotballkamp. Tror det er Polen og Portugal. Tar jeg feil, så vannari. Fotball er fotball.
Da vi trodde vi nesten kjente Normandie ut og inn viste det seg at det fremdeles var mer å oppleve. Takket være en artikkel i ukebladet ”Vi Menn” tidligere i år, blinket vi oss ut en attraksjon vi ikke hadde hørt om før.
Våre franske venner hadde heller ikke hørt om denne franske landsbyen eller stedets attraksjon. Nemlig et kapell i en uthulet eik i landsbyen Allouville.
I følge ”Vi Menn” er det himmelske krefter som har hult ut det over 1000 år gamle treet, da lynet slo ned og startet en brann en gang på 1600-tallet. Flammene sluknet, men varmen lå der og ulmet og hulet ut store deler av den mektige stammen. Landsbypresten og den lokale abbeden mente at det måte stå en guddommelig vilje bak og i 1696 lanserte de ideen om å bygge et kapell og en eremittbolig inni treet. Hver år strømmer titusener av pilegrimer til landsbyen og to ganger i året holdes det messe i eikekapellet.
Etter å ha utforsket treet og kapellet, fant vi oss en benk i parken og spiste en enkel og god lunsj. Kommer langt med en baguette, litt ost, en kniv og en serviett. Det enkle er ofte det beste.
Normandie er som skapt for utforsking og opplevelser. Det gjelder bare å bruke øyner og ører. For de beste opplevelser er det greiest å ta de små smale veiene som vi ikke vet hvor fører hen. Lurer på hva som venter oss bak neste sving? En ting er sikkert, en skal ikke kjøre lenge før det dukker opp noe. Et slott, et museum, flotte kuer, utsalg av regionens produkter, nydelige små landsbyer, store bugnende hortensiaer, små eller store kirker/katedraler.
Til slutt endte vi opp i Honfleur. En av våre favorittbyer. Må alltid innom her. Honfleur er en by i departementet Calvados. Byen er lokalisert på sørbredden av elveutløpet til Seinen, og på motsatt side ligger Le Havre. Byen er særlig kjent for sine gamle, vakre og maleriske havn, preget av sine hus med skiferdekte fasader. Her er et vell av kunstgallerier og vi hadde en fin tur innom flere av våre favoritter med både malerier og fantastiske skulpturer.
Og du vet du er i Calvadosland når butikkene bugner av dette:
Det ble ingen handel på oss i dag. Det kan vi gjøre en annen dag.
Ferien har begynt, og vi er klar for hva det måtte være av det Frankrike har å by på,
og det er ikke lite.
Vi har ikke vært her mer enn 2,5 dag, og allerede vært på vår første middagsinvitasjon. Her går det fort unna. Vi har fantastiske naboer her i vårt lille mikroklima av et fransk univers.
Første dag av ferien var for min del total avslapping og egentlig ikke annet enn mentale forberedelser til kveldens selskapeligheter. Må jo øve meg på fransk konversasjon, eller i hvert fall på franske fraser. At kvelden var vellykket trenger jeg vel ikke si. Klart den var.
Dagen i dag var en strålende dag, og vi har trasket rundt i byen for nødvendige ærender. Denne her for eksempel har tatt kvelden, og ny må inn.
Har vi forstått det riktig blir den nye levert på fredag og det ringes om morgenen for å avtale tidspunkt. Jammen sa jeg smør, godt det ikke er mitt telefonnummer de ringer til 🙂
Vi har faktisk bare gode erfaringer med alle servicetjenester her i Frankrike, selv om vi er ganske så dårlige i språket. Vi har erfart at varer og tjenester leveres til de tidspunkter som er avtalt. Skulle alt bli vanskelig får vi ha vår gode tolk hjemme i Norge i bakhånd, så ordner det seg nok.
Under dagens lunsj satt jeg og observerte nabobordet. Her var det to flotte franske damer sammen med en like flott fransk herremann. Du all verden som de kan snakke og gestikulere. Forsto ikke hva de snakket om, men interessant må det har vært. Og hvilket engasjement. Kropp, armer, stemme i høygir men allikevel behersket. Rart de fikk tid til å spise maten sin og rart at jeg fikk tid til å spise min. Ble helt fasinert og oppslukt og glemte nesten helt at jeg hadde den flotteste kavaleren som tenkes kan ved mitt bord.
Skal jeg lære noe av de franske små og nette damene, så må det være å snakke mer enn det spises, og helst snakke med hele kroppen. Men hvem kan vel klare å motstå en slik lunsj som dette?
For en som er glad i god mat blir ikke dette lett. Skal øve meg – jeg lover.
Fransk galette (pannekake) med skinke, ost, gratinert ost, sopp, egg og ovnsbakte poteter.
Men før jeg begynner å øve så må jeg vise noe jeg er skikkelig stolt av. Som en liten forrett til kveldens fiskesuppe lagde jeg bruschetta av gårsdagens brød og to tomater som var spiseklar.
Legg merke til den flotte formen, quinelle, rett og slett. Kjempestolt som fikk til dette så lett som bare det. Følte at den flaka parmesanen ødela litt, men smaken ble forsterket.
Middagsretten var fransk fiskesuppe med fersk torsk. Toppet med crème fraiche og småhakket persille i tallerken og en god riesling i glasset ble det et godt måltid i to trette kropper.
Vi har vandret rundt i gode sko hele dagen, og føler absolutt nå at vi kan ta kveld med god samvittighet.
Og kjøkkenbenken min er jeg godt fornøyd med. Utstyrt med gode smaker, det er det ingen tvil om
Jeg har begynt nedtellingen til årets store happening. Årets sommerferie står for døren og i år som året før der og årene før der igjen vender vi bilen sørover til vårt store ferieland, Frankrike.
Vi må sies å være erfarne franske turister, og på en måte er vi litt innbyggere også. Vi har et lite paradis midt i byen Rouen – hovedsetet i Normandie. Det var en rekke tilfeldigheter som fikk oss til å kjøpe hus her, men vi har ikke angret en eneste dag.
Vi er beriket med mange gode franske venner, introdusert til fransk kultur og mat- og vin-tradisjoner og ikke minst også fått oppleve opphavsstedet til mange historiske begivenheter. Norge har mange historiske forbindelser til Normandie og Rouen. Visste du for eksempel at Olav den Hellige ble døpt i katedralen i Rouen for 1.001 år siden. Vi var med på 1000 års jubileet i fjor.
I samme katedral ligger også levninger av Gange-Rolf begravd. Han var den første jarlen av Normandie. Han var en norsk vikinghøvding (ca 860-932) og var sønn av Ragnvald Mørejarl. Ragnvald Mørejarl var blant annet kjent som jarlen som klippet Harald Hårfagre etter at Norge var samlet til ett rike.
Det må riktignok sies at Danske historikere på sin side har vært uenige i dette og mener at Gange-Rolf, eller Rollo som han heter på Fransk, var av dansk opphav. I mars i år ble graven hans åpnet med både norske, danske og franske myndigheter til stede. Målet er å gi et endelig svar på opphavet. Så vidt jeg vet er ikke svaret gitt enda. Det blir spennende å se om det vi vet om norsk vikinghistorie må skrives om.
I samme katedral ligger det også levninger etter Richard Løvhjerte.
30. mai 1431 ble Jeanne d’Arc brent på bålet i Rouen. Hun er nasjonal heltinne i Frankrike og helgen i den katolske kirken. Under hundreårskrigen ledet hun Frankrike i kamp mot England fram til hun til slutt ble tatt til fange og henrettet. Før hun ble brent på bålet i Rouen satt hun fanget i et tårn bare et lite steinkast fra huset vårt i dag.
De historiske begivenhetene kan nevnes i fleng, men jeg vil heller anbefale alle en tur for å oppleve dette selv. Normandie er så mye mye mer enn bare D-dagene fra 2. verdenskrig. Spør meg gjerne om tips og råd.
Foruten det historiske suset, er det en stor sann glede å bare oppleve atmosfæren, vandre i bygatene, nyte matmarkedene, sitte på en fortauskafé og nyte en god kopp kaffe eller god drikke i stetteglass. Ja rett og slett bare nyte det å være tilstede. Trenger ikke haste av gårde.
Like i nærheten til Rouen kan jeg nevne steder som Camembert, Calvados, Livarot, Neufchâtel og Champagne. Bare tanken får tennene til å løpe i vann.
Etter hvert som jeg sitter her og mimrer om tidligere års ferier kjenner jeg gleden og forventingen stige- Jeg kommer garantert til å dele mine inntrykk og opplevelser de nærmeste ukene.
Ønsker deg som leser dette en riktig god ferie.
Dagen i dag
har vært uten stress og jag.
Morgengry under dyna med kaffe
deilig og ligge slik å daffe.
Til slutt var det bare å komme seg opp
med hud og hår og slappe kropp
Litt farting fra det ene til det andre
med bil slipper en heldigvis å vandre.
Kjøkken og skap er blitt fylt opp i fleng
med pinkoden var jeg slett ikke streng.
Nå er det middag og ideer utfoldes
håper æren virkelig beholdes.
Med søtt, surt, salt og syrlig
kan det da slett ikke smake uhyrlig
En lørdagsettermiddag er i ferd med å bli kveld
sola skinner og med maten har jeg ikke hatt hell.
Jordbærsalsa smakte syrlig og søtt
og ovnsbakte søtpoteter ble jo bare bløtt.
Entrecoten var god,
det var ikke på den det sto.
Vodkamarinert vannmelon med topping som gulrotkake,
det er det ingen grunn til å smake.
Bearnaisesaus basert på pose fra Toro,
nei dette måltidet var slett ikke moro.
Jeg får komme sterkere tilbake
med gjærbakst, middag, salat eller kake.
Denne helgen har vært enestående i form av festligheter og deilige smaker på fat og i glass. Fredagskveld var en hel jentegjeng klar for champagnesmaking hos Stavangers eneste restaurant med stjerne i Michelinguiden, #Renaa. Det var smaking og læring om boblenes egenskaper og forskjellen på de ulike lands produkter. Den engasjerte eier og leder av Renaa ledet oss sikkert og godt med sine kunnskaper gjennom Italias Prosecco med sine lett sprudlende bobler til Spania og den gode og runde Cavaen til Frankrike og de edle boblenes hjemland, Champagne.
Med godt humør var vi klar for en 5-retters servering fra samme restaurant. Det sier seg selv at dette ble en mektig og fantastisk opplevelse.
Lørdagsmorgen var det på an igjen. Sommerens vakreste eventyr sto for døren, nemlig sykkelsportens Nordsjøritt. Det var bare å komme seg opp og gjøre seg klar. Nei, ikke for å sykle men å lage klar brunch til meg og en ivrig ”sykkelkone” som hadde kjørt sin mann til startområdet. Hva kan vel passe bedre en varm og god sommerdag enn å spise frokosten ute og servere deilige kalde bobler i glasset. Champagne er aldri feil.
Etter frokost og oppgaven som heiagjeng for syklistene bar det på ny inn til Stavanger. Nå var vi klar til å feire syklistens vel gjennomførte løp, og sykkelparets 30 års bryllupsdag.
Det var bestilt bord på en byens beste restauranter, med nok en 5-retters meny og tilhørende godsaker i glass.
Puuhh, slikt tar på en stakkars kropp. Det er nesten litt for mye med slike fantastiske utskeielser på en helg. En ting er sikkert, det blir en stund til neste gang, men jeg gleder meg allerede.
Det gikk langt ut på søndagen før jeg i det hele tatt var sulten. Etter så mange gode smaker og ideer i matveien på en helg, er det ikke lett å selv skulle finne på noe fristende å lage servere.
Når sulten slo inn hos familien, var det imidlertid bare å finne fram kreativiteten og bruke denne ut fra det at vi ikke hadde noe spesielt i hus å lage middag av. Jeg vet fra før at det er mulig å lage noe godt på ”en spiker”. Og slik ble det også.
Spiker kan være så mangt, og selv om kjøleskapet er fylt med ingenting, smaker det jammen godt allikevel.
Slik ser kjøkkenbenken ut når jeg har tatt fram ingenting.
Og slik ble suppen servert. Smakte nydelig og når sant skal sies, så er det jammen godt med hjemmelaget mat i all sin enkelhet også.
I mitt kjøkken er kokkeleringen ofte basert på prinsippet om «man-tager-hva-man-haver». Det er nok ikke tilstrekkelig for kokker og kjøkken som er i Michelinstjernekategorien. Dit kommer jeg aldri, men jeg er godt fornøyd allikevel med mine kokkeegenskaper.
Jeg har gått en stund og latt meg friste av vår gode nabos stadig voksende rabarbra. Vi har ikke rabarbra i hagen selv, så skal vi lage godsakene rabarbraen inviterer til, så er det butikken som stort sett har gitt oss muligheten.
Men nå tenkte jeg å gjøre det litt annerledes. Naboen er jo ikke hjemme for tiden, så da er det vel bare å forsyne seg da vel? Et par stilker er det vel ingen som merker?
Så i dag gikk tok jeg kniven med meg og gikk som ingen ting inn i hagen og forsynte meg. Tok det jeg trengte for å lage en gryte med god søt-syrlig rabarbrasuppe.
Ca 1 kg renset og oppdelt rabarbra ble kokt i 1,5 liter vann , ca 300 g sukker, 1 kanelstang og litt lakrispulver. (var tom for anisstjerner, men lakrispulverer fungerte gjerne bare enda bedre). Lot det hele koke i 10 minutter før jeg rørte inn potetmel utblandet i vann.
Nå skal suppegryten få stå og godgjøre seg mens den står til avkjøling og vi tar en tur ned til sjøen for en fin kveldstur.
PS , hvis noen lurer. Jeg har slett ikke stjålet rabarbraen. Jeg spurte selvsagt vår gode nabo om lov. Jeg fikk tillatelse til å plukke mot at jeg sendte bilder av den ferdige suppen. Så nå er det gjort.
Jeg vet ikke om jeg skal være lei meg eller bare la det være. Uansett hvordan jeg velger å ta det, så irriterer det meg sterkt at jeg ikke klarte målet jeg hadde satt meg fore. Målet var å gå 100 km i løpet av måneden og jeg var kommet godt i gang. Motivasjonen var på topp og den nydusjede gleden etter i godstolen etterpå med en varm og god kopp te – ja den er ubetalelig.
Men så skjer det som ikke skulle skje. Jeg mistet ikke motivasjonen eller motet, men evnen. Rett og slett. Heldigvis bare for en kort stund og ikke noe alvorlig. Fikk noen store gnagsår under foten, og da var det ikke akkurat lett å trø inn i joggeskoene og traske av gårde.
Foten har fått restituert seg nå, og i morgen er jeg klar for ny tur og nytt mål. Juni kan være vel så fin måned å gå 100 km i som det Mai kunne vært. Må bare passe på at aktivitetsarmbåndet er oppladet. Jeg kommer ikke bort fra at det er viktig for motivasjon med dubbeditter som måler utviklingen og dokumenterer aktivitetene 🙂
Hva skal til for at du opplever en treningsøkt som god og al right?
Tanker og gleder rundt et kjøkkenbord 